Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

- Vi burde rase i gatene

Grønt Senter torsdag:


Mai Linn Tronstad
Skrevet av: Mai Linn Tronstad
Foto: Mai Linn Tronstad
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 09.04.2015. Sist endret: 09.04.2015 09:31:49


FNs klimapanel slår nå fast at det er 95 prosent sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapte. Hvorfor skjer det da så lite?


KRISTIANSAND: Det spør FN-Sambandet, Forfatternes klimaaksjon og Klimapartner seg. Sammen arrangerer de «Klimafortellinger - berør meg, ikke dytt» på Grønt Senter på Odderøya i dag, torsdag. Gratisarrangementer er åpent for alle, og arrangørene ønsker mer enn å gi alle svar å skape klima for å diskutere klima.
- Det skumle bildet mediene tegner av klimaendringene er sant. Vi har all grunn til å være livredde. Vi burde rase i gatene og kreve av politikerne. Men jeg tror det er på tide med et skifte, og da mener jeg at vi bør fokusere på de positive mulighetene vi har, sier Kristian Røssaak, informasjonsrådgiver i FN-Sambandet, til Kristiansand Avis.
Når FNs klimapanel nå har slått fast at det er 95 prosent sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapte, mener han vi vet det vi trenger å vite.
- Dermed er den vitenskapelige debatten over, sier han.
Hva med de siste fem prosentene, spør vi.
Forfatter Line Baugstø, styreleder i Forfatternes Klimaaksjon, vil gjerne svare:
- Man sier aldri hundre prosent i vitenskapen. Med 95 prosent er de sikre, de vet det.
- Det er vitenskapelig etterrettelig å holde tvilen åpen, nikker Røssaak.
Derfor synes de det er rart at «klimaskeptikere» får så mye plass i media som de gjør.
- Det blir som å invitere en person til studio for å diskutere om jorda er rund, sier Baugstø.

Fem barrierer
Én av dem som kommer på arrangementet, er psykolog, økonom og forfatter Per Espen Stoknes. Han vil gi forskningsbaserte svar på hvordan vi kan løse klimaparadokset med psykologiske strategier. Stoknes er aktuell i USA med lansering av boken «What we think about when we try not to think about global warming», hvor han blant annet nevner fem psykologiske barrierer vi har mot å løse klimaproblemene:
1. Distanse: Vi kan ikke se klimaendringene. De rammer kanskje andre, ikke oss, liker vi å tenke.
2. Undergang: Klimaendringene blir gjerne forbundet med tap, kostnader og offer, dermed unngår vi emnet.
3. Dissonans: Ved å betvile fakta om klimaendringer, kan vi føle oss bedre når vi flyr, kjører, spiser biff og lever livet som vi gjør.
4. Fornektelse: Basert på selvforsvar; ved å fornekte søker vi tilflukt fra redsel og skyld.
5. Identitet: Vi ser etter nyheter som bekrefter våre nåværende verdier, og filtrerer bort det som utfordrer dem.
Disse fem punktene har ifølge Stoknes blitt brukt mot klimaforskning med suksess. 
- La oss snu og bevege oss mer i takt med menneskets psyke. Folk må ville leve i et klimavennlig samfunn fordi de ser det er bedre, ikke fordi de er redde eller blir instruert inn i det, sier Stoknes.

Berøre - ikke belære
Forfatter Line Baugstø er enig i Stoknes´ filosofi.
- Det nytter ikke å komme med en pekefinger, da går man i forsvar. Blir man derimot berørt, føles det mer viktig og personlig. Som boken «Onkel Toms hytte»; den rørte en hel nasjon amerikanere og fikk dem til å skjønne at slaveri var umenneskelig.
Røssaak synes det er rart ikke flere norske forfattere tar opp store teamer som klimaendringer i sine bøker.
- Vi er kjempestore på gass, olje og våpen. Det er næringer ofte forbundet med korrupsjon, utpressing og utnytting, men nesten ingen skriver om det. Hvorfor er det så tyst blant norske forfattere? De skriver om en einstøing som herjer med motorsag på landet, eller om en søt, kvinnelig giftmorderske på Frogner, men lar store temaer ligge urørt.
Baugstø tror miljørelaterte temaer vil komme mer fram i litteraturen på sikt.
- Forfattere skriver ikke etter programmer, ting må avleires. Men en endring i den kollektive bevisstheten vil også prege litteraturen på sikt.
Hverken hun eller Røssaak mener det er alle forfatteres plikt å skrive om klima og miljø, men Forfatternes Klimaaksjon ønsker å inspirere, gjennom sin nettside, aksjoner og kurs, til at flere gjør det.
- Paragraf 112 i Grunnloven sier at vi ikke har rett til å ødelegge miljøet for etterslekta. Vårt utgangspunkt er å ta grunnloven på alvor, sier styreleder Baugstø.

Unik mulighet

Røssaak har sluttet å tro på skremsel som virkemiddel, og ønsker med arrangementet å få fram mulighetene vi har til et bedre samfunn.
- Vi er best posisjonert av alle i Norge, vi har beliggenheten, kapitalen og kompetansen. Men behovet mangler, og det er her medier kommer inn. Vi blir tutet ørene fulle av hva vi ikke bør gjøre, i stedet for å vise den muligheten vi har til å skape et bedre samfunn.
Hva bør gjøres?
- Vi må bort fra den kortsiktige økonomiske tankegangen, se lengre perspektiver. Fortsette å gjøre det vi gjør, men produsere med andre ting og på andre måter. Skape nye, spennende arbeidsplasser, for eksempel innen landbruk, sier Røssaak.
- Det ligger mye i teknologien. Hvorfor lager vi ikke små vindmøller eller deler solenergi med naboer gjennom et internt nett? Ingeniørene finnes i landsdelen. Energien finnes i overflod med vind og bølger, problemet er å fange og lagre den, legger han til.
Med arrangementet ønsker han å vise at vi har pengene og folkene til å kjøre inn i en grønn fremtid.
- Vi vet det vi trenger å vite, og har større menneskelige, økonomiske og sosiale ressurser tilgjengelig enn noen sinne. Det er den politiske viljen som mangler. Vi har muligheten til å skape en bedre verden, om ikke vi gjør det skaper vi et helvete. Jeg er dypt bekymret over hva slags verden vi gir videre om ikke vi handler nå. Vi trenger et positivt skifte, og dette arrangementet er et lite bidrag til det, sier Røssaak. 

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse