Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Byen ble moderne 15. august 1967


Svein Harald Moe
Skrevet av: Svein Harald Moe
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 18.01.2017. Sist endret: 18.01.2017 15:35:40


Det var en stor dag. Ja, nærmest ufattelig stor.


I ÅR er det 50 år siden Kristiansand ble en moderne by. Det store tidsskiftet inntraff midt i Markens gate 15. august 1967. Og det var så stort at det nesten ikke var til å fatte.
For nå skulle også kristiansandere fraktes opp og ned i rulletrapp!
Det var en enestående dag.

NÅ VAR jo ikke rulletrapper den gangen noe ukjent fenomen, selv for sørlendinger. Mange av oss hadde vært i hovedstaden, for ikke å snakke om i de store danske byene på Jylland. Der hadde vi kjørt opp og ned i rulletrapper og følt oss ganske så kule og verdensvante. Vi visste at det gikk fint an å stå i rulletrappen uten å holde fast i gelenderet, og hvis vi hadde det ekstra travelt, kunne vi gå som i en vanlig trapp. Vi hadde lært at det gjaldt å følge godt med når rulletrappen sluttet, for ellers kunne vi snuble og dumme oss ut. Dessuten burde vi ikke stå og sperre veien for folk som hadde det mer travelt enn oss. Noen har forresten ikke lært dette ennå.
Så vi bar på mye nyttig rulletrappkunnskap idet byens aller første ble fraktet på plass denne sommeren. Vi var klare, vi var ivrige og vi gledet oss enormt.

 Dagen før den store åpningen var det en helsides  annonse i Fædrelandsvennen.


RULLETRAPPEN ble montert i det nye tre etasjers, ultramoderne bygget i Markens, der hvor Bergstøls Drogeri & Parfymeri, Kåpeutsalget og Evangelistens Bokhandel tidligere holdt til i eldre trebygninger.
Og på denne minnerike dagen i august 1967 ble dørene åpnet og publikum invitert inn til Markens Magasin, en stor butikk med siste skrik innen damekonfeksjon tilhørende forretningsmannen Anker Arnesen. Den holdt til i første etasje. I andre etasje gjenåpnet byens restaurantkonge, Kåre Eriksen, den nye Markens Grøde som var dypt savnet etter at den gamle restauranten og kafeteriaen med samme navn ble totalskadet i en brann 29. juni 1966. I kjelleretasjen kunne kolonialgründeren Thor Albert friste med noe helt nytt innen dagligvarehandelen i byen. Butikken var døpt MM og ble kalt supermarked. Lokalet var så stort at man nærmest mistet både pusten og retningssansen, for her var det 480 kvadratmeter netto salgsflate og et vareutvalg på cirka 3000 artikler. 

Sommeren 1967 ble Kristiansands første rulletrapp montert i det nye bygget midt i Markens. FOTO FRA RUSLETUR-FORFATTERNES ARKIV


DET REGNET på denne åpningsdagen, men det hindret ikke kristiansanderne fra å møte opp. Flere kvartaler i Markens var stappfulle med folk under digre paraplyer, for markedsføringen hadde vært intens, og få ønsket å gå glipp av denne fantastiske begivenheten i den lille, store byen vår.
Dessuten var det mulig å gjøre en god handel. I supermarkedet ble grillstekt kylling tilbudt til 7,95 (vanlig pris 10,70), lammekjøtt kostet 9,90 (vanlig 13,10) og gudbrandsdalsost var satt ned til 7,25 (vanlig 8,75). Sjokktilbud ble dette kalt, et relativt nytt begrep innen dagligvarebransjen.

VAREUTVALGET var nesten uvirkelig stort. På en helsides annonse i Fædrelandsvennen dagen før åpningen fristet butikksjef Jan G. Mikkelsen med noe han kalte ”Fancy shop” med orientalske spesialiteter som gresshopper, stekte silkeormer, snegler, blekksprut, kenguruhalesuppe samt alle tenkelige sauser og dressinger.
Akkurat dette var vi noe skeptiske til, vi unge menn som hadde vokst opp med at mor serverte oss oksesteik i brun saus, kjøttkaker, svinekoteletter, fiskekaker, komper, makrell, sviskekompott, karamellpudding samt en uendelig mengde kneippbrødskiver med servelat eller brunost. Vi var veldig godt fornøyd med det. Men nå hadde vi inngått forpliktende forbindelse med jevnaldrende og særdeles oppegående damer som var mer nysgjerrige på tidens gastronomiske utfordringer. Det var ille nok når de vandret hjem med såkalte spennende nyoppdagelser fra Torvets Kolonial, så vi hadde bange anelser når det gjaldt tullematen fra utlandet. Heldigvis var vareutvalget i det nye MM ellers greit tilpasset vår vanlige hverdag. Noen av oss mannet oss opp til å si at dersom damene absolutt skulle ha noe utenom det vanlige, noe de ville imponere med, så gikk tålegrensen vår ved reker og biter av fiskepudding i hvit saus servert i terteskjell.
Dette var altså i den tiden da menns oppfatninger ennå ble tillagt en viss vekt.
Men etter hvert myknet vi opp og begynte forsiktig å smake på mat som kom fra andre land. Spesielt ble vi begeistret for det italienske kjøkken med alle dets spesialiteter. I MM butikken kunne vi nemlig kjøpe hermetikkbokser med både Spaghetti Rimini og Spaghetti à la Capri. Og lenge hadde vi jo likt italiensk salat. Så dersom vi en gang i livet skulle reise så langt som til Italia, var vi godt forberedt på måltidene der. 

Restaurantkongen Kåre Eriksen hadde stor suksess også med den nye utgaven av Markens Grøde. Her leder han en konkurranse. FOTO FRA RUSLETUR-FORFATTERNES ARKIV


I ANNEN ETASJE, i Kåre Eriksens nye og topp moderne restaurant, var det også mye godt å spise. Men vi skjønte ikke med en gang hvordan vi skulle te oss der. For ikke var det kafeteria med respatexbord og ikke var det vanlig restaurant med hvite duker på bordene. Det var i det hele tatt ganske forvirrende og antakelig ekstremt moderne, sikkert inspirert av sånne etablissementer som man kunne se i storbyene i utlandet, muligens også i Oslo. Kåre Eriksen var jo kjent for alltid å ligge i forkant av utviklingen.
Men etter hvert fant vi jo ut av det, og i denne nye Markens Grøde tilbrakte vi mange trivelige stunder, mange av dem akkompagnert av Kolibri-kvartetten, byens suverene danseband som sikkert hadde flere tusen melodier på repertoaret. ”Green Green Grass of Home” var blant de aller mest populære melodiene dette året, og den danset og nynnet vi gjerne til mens vi tenkte på hvor greit det hadde blitt i hjembyen vår.

FOR ØVRIG var innvielsen av supermarkedet MM innledningen til den store revolusjonen innen dagligvarehandelen i Kristiansand. I oppveksten var vi vant til at det lå en liten kolonialbutikk på nesten annethvert hjørne i Kvadraturen, gjerne drevet av et ektepar, og med en fast kundekrets som ofte skrev ukens handel på bok, som det het. Og bare om lag et drøyt tiår før MM etablerte seg, var selvbetjening slett ingen selvfølge.
Fram til begynnelsen av 1960-tallet var det ikke god tone blant kjøpmennene å kapre andres kunder. Unntaket var den røde klut, altså samvirkelagene. Etableringen av MM og andre butikkjeder snudde alt dette på hodet, og krigen om kundene var i gang.
Krigen fortsetter forresten ennå med nye aktører som tar i bruk stadig tyngre og mer avanserte våpen. Det siste er at kundene selv bør bevæpne seg med diverse apper på mobiltelefonen for å erobre de beste tilbudene i butikkene. Vi har altså mye mer å passe på i dag enn da vi bare skulle forsere en liten rulletrapp.

MARKENS MAGASIN er for lengst borte. I første etasje selges det riktignok fortsatt klær, og i kjelleretasjen selges det fortsatt dagligvarer, men det er andre firmaer som har overtatt. I etasjen der hvor Markens Grøde holdt til, har det vært ganske forskjellige aktiviteter. En gang ble jeg kommandert dit for å hjelpe til med bingo, bare fordi jeg hadde barn i speideren. Det var en spesiell opplevelse, for å si det forsiktig. I den senere tid har unge mennesker sittet der og tatt opp igjen fag fra videregående skole. Jeg tror at vår generasjon hadde det morsommere på dansegulvet der.
Forresten så kjente vi ingen som virkelig kjøpte stekte silkeormer, gresshopper eller kenguruhalesuppe. Så livet senere ble heldigvis ganske normalt.


Les også: Vant NM med tre el-gitarer og trommer





Svein Harald Moe er tidligere kulturjournalist i Fædrelandsvennen.
Nå er han redaktør for ”Historier fra Kristiansand”, Christianssands Byselskabs årsskrift.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+