Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Ikke akkurat en skjønnhetstyrann


Skrevet av: Lillian Røssaak
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 25.01.2017. Sist endret: 25.01.2017 14:51:23


Kristiansanderne blir stadig vakrere. Det kan mange takke Aud for. I over førti år har hun forskjønnet kvinner og menn. Møt jenta fra Finsland som startet karrieren med en solstol bak et gardin.






Aud Grindland Kolstad


- Hudterapeut og daglig leder av Auds hudpleie - Har salonger i Lillemarkens, Markensgate, på Slottet, Sørlandssenteret og i Mandal - 63 år - Bor på Fiskåtangen - Gift med Per Atle Kolstad - Fire voksne barn fra tidligere ekteskap  - Fem barnbarn






Kvadraturen:
Den beste måten å snakke med Aud Grindland Kolstad på, er kanskje i horisontalen, innhyllet i lukter og kremer og voks på bryna.
Det er ikke få hemmeligheter disse små intime kabinettene har fått høre. Det blir rene skrifterommet.
- Man kommer tett innpå. Noen har jo også vært kunder i mange år, så vi blir godt kjent etterhvert, sier Aud.
Vi sitter under prismekroner og drikker kaffe i salongen. Aud er blå i blikk og bluse, stylish til fingerspissene.
- Å nei, jeg har visst glemt neglene, ler hun. 


«Jeg har ikke spist kjøtt siden jeg var seks»



Jentene på Grindland

Høyt oppe på Finsland ligger gården Grindland. På riktig fine dager kan du se havet.
- Det var en av de største gårdene, smiler hun. Vi hadde kirkebenk nummer fire ovenfra, leste jeg i en kirkebok.
På Grindland gikk det i melk og poteter.
Fire jenter og en gutt sprang over tunet, mellom stein og skog. Det var ikke noe luksusliv, men de savnet ingenting, og hadde mye glede av hverandre i lek og arbeid.
De andre jentene lekte med dukker, Aud sminket dem. - Så det var jo ganske tydelig hva jeg skulle drive med, smiler hun.
- Noen tror nok jeg er kjempejålete, men jeg er ikke det. Jeg liker å pynte meg, men aller mest handler det om vedlikehold.
- Og jeg har alltid brydd meg om linjer og design, farger og frisyrer. Jeg hadde lyst på noe mer tøy enn behovet var når vi var på bytur, så mamma sa at hvis du vil sy selv, så skal vi kjøpe stoffer. Så da gjorde jeg det. 


Selvsydd kjole: Dette var tider. Ballets dronninger. Aud (t.h) sammen med Berit Klingstrøm fra Salong 83 på kongress i Hamburg.

Et liv uten kjøtt

Aud har ikke smakt kjøttbiten siden hun var seks år.
Det toppet seg nok da Dua (Aud baklengs), kua hennes, ble hentet til slakteriet.
Opplevelsen av kyr som ble dratt inn i bilen til slakteren, elgkadaver etter jakt, kjøtt og blod på det store kjøkkenbordet. Hun vemmes når hun snakker om det.
Hun begynte å gjemme kjøttet på tallerkenen sin, i skuffa under bordet.
Men foreldrene sa at ingen skulle tvinge henne til å spise noe hun ikke ville ha.
- Mamma fjernet kjøttet fra suppetallerkenen min, erstattet kjøtt med smør i kompene mine. De var veldig greie sånn. Ikke noe hysteri om proteinmangel.
Kanskje er det derfor hun ser så uforskammet frisk og ung ut, i tillegg til å eie en skjønnhetssalong naturligvis.
På dater gjemte hun bare kjøttet under salatbladet, forteller hun. Og nå, ja nå er det jo trendy å ikke spise kjøtt. 


Konfirmasjonsbilde:  Se på de brynene, er kommentaren Aud har til dette.

- Pappa var en bauta

Barna på Grindland var velsignet med en moderne pappa. Ikke bare syns han det var greit at Aud droppet kjøtt, de ble også oppmuntret til å velge sine egne veier.
- «Studér så lenge dere vil, men når dere begynner å jobbe må dere klare dere sjøl» sa han til oss.
Yrkesvalget støttet han fullt ut. - Gjør det du brenner for, sa han.
- Vi måtte flytte når vi ble 16. Å gå på skole og bo hjemme var ikke mulig med den melkeruta som gikk annenhver dag. Jeg ville gå handelsskole i byen, men det fikk jeg ikke lov til. Jeg var jo bare 16. Å sende meg på hybel i byen ville de ikke. Jeg lå og gråt hele natta foran soveromsdøra deres for å få sympati. Til ingen nytte, det ble internatskole på Drottningborg.

Fine fruer i en fluktstol

Aud ville på den franske kosmetolog-skolen i Oslo, men var for ung til å komme inn. Så i ventetida gjorde hun andre ting i hovedstaden, som kontorjobb i bilbransjen, men det var for kjedelig. Så hun søkte jobb som sekretær på en strømpebuksefabrikk og fikk den. Men før hun begynte så hun en mer fristende ledig stilling i et parfymeri. Aud troppet opp på døra til parfymeriet. Damen hentet sjefen, som viste seg å være samme sjefen som på strømpebukse-fabrikken hun nettopp kom fra. - Hva er oddsa, ler hun.
- Jeg var altså 18 år, gikk inn og spurte om jobb og fikk den. Sånn var det den gangen.
- Jeg pleier å si «Ta ungdommen før Nav gjør det». Ikke la unge friske krefter havne i den spiralen der de får godt betalt for å gjøre ingenting, i stedet for å jobbe. De må kjenne verdien i det å gjøre seg fortjent til noe. Lediggang er roten til mye elendighet, mener jeg.
Selv er hun stolt arbeidsnarkoman.
Aud fikk tilbud av rektor på «den franske» om å starte praksis hos frisør Arild Martinsen på Karl Johan. Hun etablerte firma, kjøpte en enkel solstol, et skjermbrett og et hudpleiesett.
I frisørstolene satt de fine fruene under tørkehettene og ble tilbudt manikyr av unge fremadstormende frøken Grindland. Så ble det mer og mer, bryn og hudpleie.
- Alberto balsam? Husker du den kinoreklamen? Frisøren jeg jobbet med hadde agentur på den balsamen. Det var hotte greier.
- Jeg fikk tilbud om å bli med da frisøren flyttet til nye lokaler på Grand Hotel, men økonomien tillot verken meg eller min far å investere i det da. Det var ingen sure miner altså, jeg bare gikk videre. Men det hender når jeg er i Oslo at jeg ser opp på Grand og tenker «jaja, der kunne jeg vært». 


På stand med hudpleieserien Abeille:  Her sender Aud med fire «smile så jeg griner» emojer.  Men om hun har endret stil en anelse, så har hun fortsatt troa på merket. såpass at hun har ene-agentur på det i Norge.

Freidige lån

Samtidig fikk hun tilbud om å jobbe i Royal parfymeri i Skippergata i Kristiansand.
Hun flyttet raskt og effektivt fra hybeltilværelse med storesøster i Oslo, men først stakk hun på ferie en uke.
- «Er i syden, ikke si det til mamma», skrev jeg på en lapp til min søster. Sånne lapper kunne det ofte ligge. Hun er ganske impulsiv av seg, sier de som har delt tak med henne.
- Banken tror jeg har «pusset opp leiligheten» en del ganger. Selv om jeg bare leide en hybel. Trillende latter. Pengene brukte hun heller på å reise til sol og varme. En gang til vest-indiske øyer med en venninne. Der fikk de beskjed om ikke å bevege seg utendørs etter åtte om kvelden.
Kan du tenke. Hun ler.
Men dere gikk ut?
- Jada, klart vi gjorde.
Hun har reisedilla fremdeles og reiser mye sammen med mannen og musiker Per Atle Kolstad. Blant annet var de på turné i Nord Dakota med Bjøro og Liv Håland, noe country-elskeren Aud syntes var veldig gøy.
Her i byen var Royal bare starten på en lang fruktbar karriere, via Miabell hudpleie, og Sassa i Lillemarkens, så et samarbeid med Anne Margrethes frisør før de skilte lag og fortsatte hver for seg. Aud sier av og til hun skal trappe ned, men det ender med at hun i stedet åpner en ny salong.
Lange arbeidsdager med små barn. Hun har fire barn, to gutter og to jenter. Å ha barn og drive for seg selv er ingen lett match.
Da var foreldrene suverene. Bestemor stappet ungene inn i bobla og så dro de på gården. - Jeg hadde aldri dårlig samvittighet, barna hadde det alle tiders der oppe.
Hun er vant til stor familie, med en bestemor som satt i stua og strikket, og at det alltid var noen der. - Det er jo fint at vi jobber, men vi har kanskje også mista av syne noen andre verdier.
Aud holder søndagene «hellige». Da er det barn og barnebarn som gjelder. Søndagsturer på heia, koke kaffe på bål, traske i lyng med støvler. Hun snakker engasjert om jordbruk og gardsdrift. Om gulrøtter som blir kasta fordi de ikke passer i emballasjen, om hundretusener høner som bare blir kasta, galskapen i det.
- Kanskje jeg skulle blitt bonde?
Glad latter triller ut av rosa munn. Hvite tenner. Et nett av smilerynker sprer seg som sølvtråder i ansiktet.
- Nei, hvis jeg skulle gjort noe annet i verden, så måtte det være å organisere fordeling av det andre ikke vil ha - til de som trenger det. Vi driver med massivt overforbruk, å kaste mat og klær som er i feil størrelse, hva er det for noe? Det er alltid noen som trenger noe du ikke lengre vil ha. 


Skjønn, sterk og sårbar: Daglig leder av Auds hudpleie har gjort kristiansanderne vakrere og mer selvsikre i førti år. Ikke en dråpe botox eller annen sprøytegift  i denne dama,  63 unge år.  Det er gode gener og godt stell, sier venninne i samme bransje.

Ikkeno botox her i gården

- Vi må jobbe med å gi ungdommene et mer avslappet forhold til utseendet. Jeg tror nok mange sliter mer på innsiden av hodet enn på utsiden. Men jeg er ikke i tvil om at hvis du føler deg vel utenpå, så blir du mer utadvendt, du tør mer, du sier ja til mer.
- Men botox og innsprøytninger er jeg ikke tilhenger av. Vi vet for lite om senvirkningene. Jeg tror det skader huden. Jeg har jo ikke noe imot de som gjør det, men jeg er skeptisk til metoden. Det finnes andre naturlige alternativer. Utviklinga på hudpleie er jo enorm, så sprøyter virker drastisk og unødvendig. Hun har mer tro på andre produkter.
- Ingen lakker skitne gulv, du gjør jo ikke det, du gjør en skikkelig jobb. Huden er ditt største organ. Så det blir som å bygge muskler. Vil du ha en bra hud, må du jobbe med den.
- Hva er ditt personlige skjønnhetstyranni?
Perlesmil. Det blinker i prismene.
- Jeg syns høye hæler er et mareritt. Jeg kipper dem av meg under bordet så fort jeg kan. 








Om Aud:


Mary-Ann Wilson
Forlover, konkurrent og venninne.
Daglig leder av Miabell

Hun har alltid vært jålete, gikk aldri ut uten masse make up på seg. Aud elsker sol. Hun solte seg svart, ikke brun. Hun tok inn Norges aller første økologiske naturlige hudpleieserie. Det var jordbær og fruktkremer og jeg vet ikke hva. Men det hadde samme holdbarhet som melk, etter en uke var alt råttent og måtte kastes.
Aud skal ha for gutsen, hun har passion for jobben. Hun er kjempedyktig og veldig festlig. Vi har hatt det utrolig gøy opp igjennom.
Jeg har liksom alltid dilta etter henne, men det er ei bra dame å dilte etter.

Astrid Grov,
grafisk designer i Grovskisse

Det er få som er så inne i bransjen som Aud. Hun er kunnskapsrik og lidenskapelig opptatt av arbeidet sitt. og at faget skal fremstå seriøst og ordentlig. Hun gjennomfører og står på.






Egenmelding:


Min beste egenskap: Jeg er snill og tålmodig. Og så er jeg er samvittighetsfull for jobben min.

Egenskap med forbedringspotensiale: Jeg er rotete. Jeg roter en del på jobb. Du kan se når jeg har vært der, for å si det sånn. Og så har jeg vanskelig for å kaste ting. Men jeg har hørt at kreative mennesker er rotete, så det er vel litt positivt også.

Jeg hører på: Jeg elsker country. Jeg rødmer nesten når jeg sier det, men jeg gjør det. Olav Stedje liker jeg å høre på. Ole Paus sang i bryllupet til Per og meg, og det var nydelig. Jeg liker det melodiøse med mening.

Jeg ser på: Anno, på NRK. Der har vi en del å lære altså. Ingen dumme intriger som i Farmen, i Anno lærer du respekt for og får perspektiv på tilværelsen. Hadde jeg ikke vært så sjenert skulle jeg meldt meg på. Og så har jeg en guilty pleasure i Åndenes makt, for jeg er litt sånn at jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord. Og romantiske filmer med happy ending, jeg vil legge meg med en god følelse.

Jeg leser: En del faglitteratur, og så tar jeg med meg bøker på ferie. I det siste har jeg lest en del mindfullness-litteratur.

Hva kan jeg ikke klare meg uten: Jeg setter veldig pris på å starte morgenen rolig, ha god tid. Det er jeg blitt flinkere til å gjøre.

Jeg kan klare meg fint uten: Konflikter og ufred. Jeg er nok litt konfliktsky.

Andre vil beskrive meg som: Hmm, de vil si jeg er snill. Kanskje i overkant samvittighetsfull for jobben, så det har gått ut over sosiale ting. Men jeg vil gå foran med et godt eksempel for de ansatte. 





Les også: Segway-Svein


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+