Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Helt (u)naturlig


Gudrun Svensson
Skrevet av: Gudrun Svensson
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 09.03.2017. Sist endret: 09.03.2017 14:31:06


Jeg er vokst opp i en tid uten Skam på nett, men med plenty av skam i virkeligheten.


Her en dag befant jeg meg i en av byens skjønnhetssalonger. Under et lunt teppe, på en myk brisk, innhyllet i varm lukt av duftlys og dempet bakgrunnsmusikk, av typen panfløyte i solnedgang. Jeg lå der i påvente av at øyenbrynene mine skulle farges og formes, og de naturlig lyse øyenvippene mine skulle bli ravnsvarte i samme slengen. Da slo tanken meg, - jeg lurer på hvordan jeg egentlig ser ut? Fra naturens side? Uten støttehjul og annen rynkekrem, hårfarge og sminke, hvis jeg tillot meg å spise meg mett til hvert måltid og ga blaffen i all jogginga?
Jeg nøyde meg med vipper og bryn denne formiddagen.
Men mulighetene og utbudet er enorme. Jeg kunne for eksempel tatt (den imaginære?) barten, voksa bikinilinja, (eventuelt hele buskaset der nedenfor, men det området liker jeg best å frisere selv, i enerom). Jeg kunne stelt neglene, fått renset huden eller fått et par sprøyter hist og pist for å glatte ut linjer og jevne ut ujevnheter. Jeg liker skjønnhetssalonger veldig godt, frisører også, de tilbyr velvære og selvtillit, og lyser opp en ellers alminnelig dag, dem vil jeg slett ikke til livs, det var bare et spennende tankeeksperiment, - hvordan ser vi egentlig ut alle sammen? Sånn naturell?

Min bestefar gikk på noe som het framhaldsskolen.

Og i læreboka der sto det at det fantes tre typer mennesker, - det var den magre, den alminnelige, og den litt romslige typen. Herremingud så befriende. Jeg vil også tro det var en helt annen aksept for livets faser før i tida. Skjønnhet og ynde var noe som hørte ungdommen til, mens kjerringene som hadde levert unger på løpende bånd noen år, kunne skilte med andre kvaliteter, og innfant seg med realitetene, myke bølger rundt livet under polyesterforkleet, og kommunegrått hår i praktiske krøller rundt ørene. Godt nok. De hadde neser å tørke, kaker å bake, lommetørklær å stryke, og innimellom slagene tok de en sigarett mens de dyttet papiljottene på plass under nylonskautet. Noen mammaer hadde mager som likna på dynetrekk, kreppet type, gøy å se på, mykt å ta på, det var som det var. Alt var ikke bedre før, men akkurat dette tror jeg var det. Romslig og alminnelig.

Intimkirurgi er en bransje i vekst.

For meg høres det ut som tidenes aprilspøk. Jeg er vokst opp i en tid uten Skam på nett, men med plenty av skam i virkeligheten. Bare det å se på sitt eget kjønnsorgan i et speil kunne jamføres med å livnære seg som gledespike. - Det er godt vi er mer frigjorte nå, for all del. Men det var liksom et kompleks jeg ikke visste det gikk an å ha. Mennesker er ikke standardiserte, og akkurat kjønnsorganene var det lite å gjøre med i min ungdom. Heldigvis, for vi hadde det travelt med alt mulig annet, tupering av hår, kolokrem rundt øynene og kastanjevann for å se brune/ skjoldete ut. Manipulering av eget utseende er ikke noe nytt, det har foregått til alle tider, i alle kulturer. Men utbudet øker på her i vårt samfunn, og jaget etter å være penest, se yngst ut, være mest veltrent, synes ustoppelig.

Vi måler hverandre etter det meste flyktige og betydningsløse av alt.

Det er ikke tallene på vekta som sier noe om hvor stor tyngde du har, det er tankene inni deg, det du tror på og står opp for. Og det er ikke Botox som får deg til å se ung ut, det er livsgnisten og lyset i øynene dine. Du kan ha så lange kjønnslepper du bare vil, noen vil elske deg for latteren din, eller måten du drar hånda gjennom håret på når du er usikker. Selv om magemusklene slapper av og puppene ramler nedover, vil du være den aller viktigste i verden for noen andre. Jeg vil ikke være moralpoliti, men vi har et samfunnsproblem når nyutsprungne småjenter ønsker seg silikonpupper til konfirmasjonen. De er påført problemer de egentlig ikke har. Jeg har prøvd Botox mot sinnarynka, men møtte meg sjøl i svingdøra da jeg prøvde å forklare min unge datter at hun var god nok som hun var, for det var dette med liv og lære. Vi kan ikke regne med at ungdommen blir trygge på noe som helst, når misfornøyde mødre i panikkalderen kvister løype og løper i forveien mot den mer tvilsomme delen av skjønnhetsindustrien.

Jeg orker ikke finne ut av hvordan jeg ser ut uten hjelpemidler og juks.

Jeg elsker å pynte og stelle meg, lukte godt og framstå som den beste utgaven av meg sjøl. Og jeg liker vakre mennesker, men skjønnhet er så veldig mye, det er vel nettopp allsidigheten, forskjelligheten og mangfoldet som gjør oss spennende for hverandre. Tenk hvis alle blir seende like ut, med stramme rumper, glatte panner, oppblåste lepper og stive blikk? Du er vakker som du er! Det er viktigere å HA det bra enn alltid å se bra ut, og er du i tvil, så smil, det er det mest naturlige skjønnhetsmiddel som finnes.





Les også: På høy tid å gi opp


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse