Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Med hjerte for Afrika


Skrevet av: Arne Lunde
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 17.03.2017. Sist endret: 17.03.2017 09:38:53


13 ganger har Bjørn og Anne-Marie Pettersen fra Flekkerøy reist til Afrika for å drive hjelpearbeid.Nå har gløden for Afrika smittet over på både barn og barnebarn


FLEKKERØY: - Jeg er ikke fremmed for tanken om å flytte til Afrika, forteller Febe Pettersen, gift med Ola, sønn til Bjørn og Anne- Marie. Sammen med datter Rakel (16) og resten av storfamilien, som med stort og smått består av 15 medlemmer, slo de følge med Bjørn og Anne-Marie til Gambia i Afrika i påsken i fjor. Siden har ikke tanken på Afrika helt sluppet taket. Det gjelder også for de andre i familien:

- Jeg har hatt hjerte for Afrika lenge, og etter å ha blitt med på tur sitter jeg igjen med en god følelse av takknemlighet, forteller Hanne Sofie Levinsen Rosenvinge, også hun svigerdatter til Bjørn og Anne- Marie. Sammen med mannen Simon har de barna Joel (8), Elias (8) og Lissie (3).

PAKKER KOFFERTEN FOR 14DE GANG

- Jeg har alltid drømt om å dra til Afrika, og i fjor fikk vi altså muligheten, forteller Elisa Arild, datter til Bjørn og Anne-Marie og gift med Erik og mor til Daniel (20), Isak (8) og Jakob (7). Hun merket godt at alle inntrykkene gjorde noe med guttene:

- De fikk venner over alt hvor de kom, i slummen, på skolene vi besøkte, og på sykehuset. Det var stort for dem å kunne gi vekk ting de hadde samlet inn på skolen hjemme før de dro, forteller hun.

GODE VENNER: Jakob fikk en hjer- tevenn i Josef på fire år som hadde mange utfordringer som bevegelses- hemmet. Her trener de på å forsere trappa. Foto: privat

Både små og store er blitt så grepet av Afrika og det å drive hjelpearbeid, at allerede nå er storfamilien i planleggingsfasen for en ny tur til Afrika i påsken neste år.

Bjørn og Anne-Marie, på sin side reiser til Afrika for 14. gang denne uka. Turen går til Kenya, hvor Bjørn, som er lege, skal operere mennesker med leppe-ganespalte.

-Det er ingen tilbud om slike operasjoner i Afrika. De som er født med denne defekten blir veldig stigmatisert i samfunnet og har blant annet vanskelig for å få seg en utdannelse, forklarer Bjørn.

På turen i fjor rakk han, sammen med svigersønn Erik og et internasjonalt team av leger og
sykepleiere, å operere 36 pasienter i løpet av tre uker. Arbeidsdagene strakk seg fra åtte om morgenen til åtte om kvelden.

FOTBALL FORENER

Barna sitter igjen med mange minner fra møtet med Afrika.

- Vi fikk leke med barna i slummen, vi spilte fotball og vi lekte slå på ringen. På sykehuset lagde vi armbånd sammen med de syke barna, forteller Elias.

- Jeg fikk se ei jente med leppe- ganespalte langs veien da vi var ute og kjørte. Vi stoppa bilen, men klarte ikke å finne henne igjen. Men vi skal prøve å finne henne neste gang vi skal dit sånn at bestefar kan få operert henne, forsikrer Isak.

- Jeg ble venn med Josef som snart blir fire år. Han har en sykdom i hodet og han må krype på knærne for han kan ikke gå. Jeg var med og trente ham ved å gå i trapper, da ble mammaen hans veldig glad. Vil ble kjempegode venner, forteller Jakob.

For Rakel på 16 ble det besøk nummer to til Afrika.

- Folk er så takknemlige for det lille de har, og de er positive og oppmuntrende når du møter dem. Jeg tenker litt på å ta en utdannelse innen helsefag og kanskje jobbe i Gambia en gang, forteller hun.

Sykebesøk: Guttene fikk være med på å oppmuntre de unge pasientene på sykehuset med forskjellige leker de hadde med fra Norge. Foto: privat

ARVEN ETTER FAR

Turen i fjor kom i stand på en spesiell måte. Far til Anne-Marie døde og etterlot seg et hus som ble solgt, og arven ble fordelt.

- Da fikk jeg en visjon; dere skal ta med hele storfamilien på neste tur til Afrika og vi skal betale det det koster. Jeg sendte en sms til våre tre barn, og svaret lot ikke vente på seg – alle ville bli med, forteller en smilende Anne-Marie.
Bjørn og Anne-Marie har vært med i Mercy Ships sitt arbeid siden 1996 og det har altså blitt 13 turer til Afrika så langt.

-Blir dere aldri lei?

- Nei, og nå er vi i ferd med å bli pensjonister, da får vi enda mer tid til Afrika. Mange pensjonister drar til Syden for å slappe av, det er ikke noe for oss, vi må holde på med noe som gir mening, forteller de to som kan regne med å få følge av storfamilien på kommende turer.


Frivillighetens skip

- Ingen får lønn, alle gjør en viktig frivillig innsats, det er dessuten et prinsipp i Mercy Ships at alle også betaler for kost og losji ombord, forteller Roger Vassnes, daglig leder i Mercy Ships Norge.

Han kjenner godt til innsatsen som Bjørn og Anne-Marie Pettersen har lagt ned gjennom en årrekke:

- De gjør en fantastisk jobb, både for Mercy Ships og for andre organisasjoner. Bjørn er lege og har gjort en betydelig innsats med sin høye kompetanse. Slik er det med alle som er involvert i Mercy Ships; de er høyt kvalifiserte mennesker på hver sine felt, enten det er innen helse, eller maritimt personell som skal være med å drifte skipet som skal være operativt til enhver tid, forteller Vassnes.

Sykehusskipet, som heter Africa Mercy, ligger for tiden til kai i det lille afrikanske landet Benin i Vest- Afrika. Siden skal det til verksted for vedlikehold før ferden går videre til Kamerun hvor det vil bli liggende i 10 måneder.

- 10 måneder er vanlig liggetid på hvert sted, og vi konsentrerer oss i hovedsak om land i Vest-Afrika som av FN regnes som underpriviligert. Foruten å gi gratis kirurgisk hjelp er det stort fokus på å lære opp lokale helsearbeidere.

«Det burde vært 100 slike skip i dag» var det en norsk lege ombord som sa. Det sier vel det meste om behovet, poengterer Roger Vassnes.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse