Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Skjærgårdens datter

PORTRETT


Skrevet av: Lillian Røssaak
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 06.04.2017. Sist endret: 06.04.2017 11:22:00


Vanligvis står Gitte Jakobsen bak roret i Skippergata, men snart starter sesongen null komma fem meter over havet. Hun skal bare lakke rompa først.


GRIM: Du ser henne stadig på sykkel, frem og tilbake mellom Grim og Skippergata, fremoverlent, litt travel. Transportetapper vil hun helst ha unnagjort kjapt så hun kan komme i gang.
Dama har alltid skilt seg ut. En eksotisk fugl mellom alle damene med de der korte vaffel-jakkene og praktiske sko. Gitte er blond i luggen, høy på hæler og iført fargerike gevanter med bling og frynser og you name it. Det klirrer i juveler hver gang hun rører på seg. Og hun rører mye på seg.
Man kan føle seg akkurat passe gørrkjedelig ved siden av henne, særlig hvis du bare heiv på deg noe før du gikk, uten å tenke og uten å se deg i speilet. 


Serviceminded: - Hvis du ikke kan være glad og imøtekommende og hyggelig mot kunder, så trenger du finne deg noe annet å gjøre, smiler Gitte Jakobsen. Bohem er nesten som et familieforetak, med ansatt svigerdatter og datteren Thea´s kunst på veggene.

VOKSEN FRIHET

- Jeg ble 52 nå i mars og det er heilt herlig. Man har jo så mye frihet når barna er blitt voksne, smiler hun. Hun er ung til sinns, den yngste 52-åringen de vet om, sier mange av dem som kjenner Gitte. Dama er studd av energi, det merker du kjapt.
Kroppen holder hun i form på Solsiden, med spinning og kardio og hva det enn heter fem dager i uka. Mens vi står utenfor butikken i Skippergata kommer flere av byens kjente fjes, og stopper opp for en kjas eller de vinker ivrig til hverandre. Skippergatadamene. Litt travle i steget.
Gittes mørke stemme over brosteinen: Du kommer på trening i dag?
Alle kommer på trening i dag.
- Jeg pusher der jeg kan, så mange jeg kan.
Gitte smiler med store hvite tenner. I dag har hun på seg snekkerbukse, belte studd av bling, rundt halsen et palestinaskjerf som sikkert ikke er et palestinaskjerf, men det ligner.
Det kan se tilfeldig ut,men er det neppe. Hun er jo Bohem.
- Jeg elsker å mikse og matche og velte på med smykker. Man må jo ikke se ut som alle andre. Det er jo ikke farlig å skille seg ut!
Gitte sprudler i blått nedover Markens. Hilser til høyre og venstre bak store solbriller. Klirr klirr.
Energisk gange. Hallohallo, halais.
Jeg svetter litt i strikkejakka jeg fikk av min mor fordi hun hadde kjøpt den på salg to ganger. 


Sommerjente trygt bak solbrillene:  Bohem-Gitte elsker livet til sjøs, og tilbringer somrene i blindleia, eller i Danmark og Sveriges skjærgård.  Resten av tiden holder hun styr på en av skippergadas nisjebutikker.  Her foran familiens 42 fots flytende hytte.  Alltid trygt plassert bak solbriller.

KRISTIANSANDSJENTE 

- Du er jo ikke avleggs fordi om du blir femti, du kan jo være med på ting.
Og Gitte er med på ting. Hvis hun ikke rekker det, så rigger hun til noe lignende på egen hånd i litt mindre skala. Det er alltid gøy å finne på noe, hun fyller huset med fest og moro og gjestene må bare være med på leken, enten det er sombrero, barter eller bastskjørt som står på menyen. Gitte følger ikke oppskrifter verken på strikketøy, matlaging eller livet sjøl. Det er vel det som kjennetegner en bohem?
Hun er ikke redd for noe som helst og utfordrer seg selv hvis det er noe som lugger. Jo, en anelse høydeskrekk har hun, men den kurerer hun med å hive seg småskjelven ut i hinderløyper med tau og klatresko.
- Man må jo bare gjøre det selv om knærne klaprer. Er det egentlig noe problem? Alt blir gøyere hvis du bare gjør det.

LAVT OG HERLIG

- Her er mitt andre hjem! Gitte peker stolt og hjertelig. En Grand Bank ligger fortøyd i Gravane. Vinterparkert i charterområdet. Ei snaue to millioners 42 fots hytte til sjøs. Den er døpt Bohem. Selvsagt. En romslig sjarmør fra 1980, med lunt treverk og god takhøyde. Så fin atte.
- Vi er klar til påske, smiler Gitte.
- Vi skal bare lakke rompa og vaske med klor.
- Det er ikke en jålete båt, den har sjarm og sjel. Den tokker av gårde, vi bruker vel 15 000 kroner på diesel gjennom sommeren.
Hun snakker varmt om livet til sjøs. Friheten i det. At hun hadde krepert om hun måtte feriere i innlandet. Hun tar seg til halsen.
- Jeg hadde blitt kvelt rett og slett. Jeg må ha frisk, salt sjøluft!
Gitte og Eilert har en forkjærlighet for Sveriges skjærgård, den er sjarmerende laidback og du kan finne rolige steder uten så mye folk.
- Skagen er mer.. haha, det er moro det også altså, men du ligger jo som båt nummer ti, tett i tett, og full basar.
Eilert har vært i livet hennes helt siden han kom inn i butikken som selger for snart tretti år siden og sjarmerte henne i seng. Eller i senk heter det vel.
Han kom fra Østlandet og sa at om de skulle de bo her i byen, så måtte de ha båt. Først ble det somre i ei lunefull sjekte som ikke alltid starta. Da ble det grillings på brygga i stedet, forteller hun.
Men den beste sommerferien var den i en Nidelv 24, med søster og svoger og unger plassert rundt i båten. Eilert kveila seg to ganger rundt i baugen. To uker med iskasser og bagasje og barnevogner og … hahaha. Hun ler. Alt går jo. Men det er deilig å ha større plass i båten nå.
Skjærgårdens datter vil gjerne utvikle båthavnene, og hun driver mild lobbyvirksomhet for å få det som hun vil.
- Blant annet kunne vi trenge flere moloer, til flere og til større båter. Tenk deg ei havn tilrettelagt for studenter som kan bo i foreldrenes båter for eksempel. Båtene trenger ikke ligge kloss i strender og restauranter, men det er jo det Sørlandet er, sjø og båt og svaberg og strender og fiskebrygge og…
Hun ramser opp alt som er digg om sommeren på Sørlandet.
- Hovden markedsfører seg «høyt og herlig», og vi må bare kjøre på med «Lavt og herlig, null komma fem over havet».





«Ingenting trenger være vanskelig. Det er bare å gjøre det»







KLØR I KREATIVITETEN

Gitte er sømsjente, men har bodd i barndomshjemmet til mamma på Grim siden slutten av 80-tallet. 
- Jeg var 19 da jeg fikk Waldemar, og 26 da jeg fikk Thea.
Eilert er pappaen til Thea. De er gift, men hun bærer ikke navnet hans, selv om det er aldri så fjongt med to i’ér og to a’er og egentlig til og med har et von foran der. Jakobsen er heilt greit, ler hun ujålete.
Gitte forteller om en aktiv barndom med fem søsken, hjemmeværende mamma, en hjelpsom far og ei mormor som var hattemaker.
- Gymnas var ikke noe for meg. Da må du ta handelskolen, sa mi mor. Men den der maskin-skrivingen der, med de gamle tantene som underviste.
Gitte strekker tunge.
- Blæ! Ingen interesse vet du.
Det har alltid klødd i kreativiteten hos Gitte. Litt sånn gryte med popkorn, lokket som hopper på toppen av hundre ideer. Født som kreativ luring, sier hun selv.
- Det ble tegning, form og farge, og så søm og design på husflidskolen. Det fantes ikke noe annet her. Nå har jo ungdommene Tangen. Det hadde vært gøy å ta de fagene som er nå. Herligland, det hadde vært heilt topp.
Hun designer og lager smykker selv. Før hadde hun verksted i butikken og solgte metall- og skinnsmykker i bøtter og spann til byens damer som var sugne på noe nytt og annerledes. 


Den gode Bohemen : I børjan, da jentene åpnet Bohem var var Gitte og flere fra familien modeller. Her viser Gitte frem klær og sprudlende smil.  - Det er knallhard jobbing å overleve med butikk, du skal virkelig finne din greie. Jeg fant min veldig lett.  Butikken er jo meg. Dette er Gitte.
FAMILIEBILDER


PIMPE NISSEN

Bohem startet hun sammen med søsteren på slutten av åttitallet. Da på Vestre torv, deretter ble det Henrik Wergelandsgate i mange år, før Gitte flyttet butikken opp i Skippergata.
- Jeg er veldig glad vi gjorde det, sier hun.
- Å overleve som butikkeier i sentrum er egentlig litt av en bragd. Du skal ha troa på det du driver med, og orke å jobbe hardt for å få det til.
- Tenk deg om alle nisjebutikkene bare dro ned gardinene og stengte en dag. Da hadde nok folk våkna og skjønt hva slags by de vil ha. Eller ikke vil ha.
- Kristiansanderne vet ikke hvor heldige de er som har så mange nisjebutikker. De må lære seg å sette pris på tilbudet. Bruk dem i dag, ellers er de borte i morgen, formaner eieren av Bohem.
- Butikker som vår tilfører særpreg til byen. Og når Markens er blitt som den er blitt.. så må vi i alle fall bevare sidegatene. Jeg forstår at de må bygge høyere men, hyggelig er det jo ikke.
Skippergata har fremdeles noen melketenner igjen, og de blir stadig fylt opp av små gøye butikker med glade damer og enkelte menn bak disken.
- Lindex og Cubus, det er jo kjedelig om vi bare hadde kjedebutikker i sentrum, sier Gitte.
Igjen klør mammas strikkejakke litt.
Gitte stemmer for miljøgater med mulighet for å hente varer med bil.
- Få bilene bort, så vi kan se butikkene. Det er mye mer inspirerende å rigge utstilling da. Revitaliser gatebildet!
Det hender hun ryker varm på skippergatemøtene. Hun vil gjerne fornye for eksempel julegata.
- Det er så traust og gammeldags, det må jo gå an å tenke nytt!
- Du vil pimpe nissen rett og slett?
- Ja! Jeg syns godt vi kan fornye oss nå som vi lever i moderne tider.
- Hallo der, roper hun. Nytt kjent fjes. De utveksler noen ord om take away, trening. Ha det bra, tudelu.
Gitte ble ganske sjokkert den gang den nytiltrådte leder av næringslivforeningen, Anita Dietrichson, sa hun skulle ha shoppestop i ett år.
- Det går bare ikke an, sier Gitte energisk.
- Pengene må rullere, du trenger ikke blakke deg hver gang du får lønning, men du kan kjøpe deg et skjerf eller ei skjorte uten å gå konk. Hvis ikke vil jo ikke byen overleve.
Amer og bein. Entusiasme. Klirr, klirr.
I morgen kommer jeg til å kjøpe den t-skjorta der inne. Den til 800, som er på 70 prosent salg.






OM GITTE:


Linda Drangsholt:
Gitte er sprudlende full av energi. Det er aldri tilfeldig og alltid gjennomført. Rød bikini innerst og rød genser / jakke ytterst, og alltid matchende tilbehør. Gitte bidrar sosialt, hun improviserer, tenker nytt og hun elsker moro og sosiale lag. En real, direkte stayer som elsker sjølivet.

Lise Hansen
Gitte er raus og, snill og positiv, lettstelt og lettvint. Hun liker å kle seg ut, og ha gøye champagnefrokoster. Hun klart å skape et navn og et fortjent godt rykte, hun kommer alltid til å være sånn ung og sprelsk og fin.






Egenmelding:


En egenskap jeg er fornøyd med: Energien min. Kreativiteten.

En egenskap med forbedringspotensiale:  Kanskje kakebaking? Jeg følger aldri oppskrifter. Ikke at man må det, men. Jeg hadde diska opp med suksess-terter.

Jeg ser på: The Americans på Netflix, og gleder meg til Outlander i september, med masse kostymer og greier. Det er fantastisk. Begynte å se Shameless, blir fascinert av de råtne folka.

Jeg hører på: Spotify. Coldplay, Bowie, men også sånn koselig Thomas Andersson og Bo Kaspers , i båten for eksempel. I butikken blir det mye bakgrunnsmusikk.

Jeg leser: Jeg får lest i båten. Havets katedral, Jussi Adler, men stort sett pinner jeg på Pinterest. Jeg blar mer nedover enn henover.

Jeg kan ikke klare meg uten: Ipaden. Mobilen, men i alle fall ikke padden. Den er jo livet mitt!

Jeg kan klare meg fint uten: Sure folk som tar med seg negativitet på jobb og ut blant folk. Hvis du jobber med mennesker, må du legge fra deg en dårlig dag på vei til jobb.

Hvordan andre vil beskrive meg: At jeg er entusiastisk, mye armer og bein, alltid i farta og med noe på gang. 






 LES OGSÅ: SEKSTIÅTTEREN


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+