Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Trives best under radaren


Skrevet av: Lillian Røssaak
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 19.04.2017. Sist endret: 19.04.2017 14:51:56


- Uten kona Venke hadde jeg ikke fått til mye av det jeg har oppnådd, sier eiendomsutvikleren Walter L. Grov.






Walter Ludvik Grov 46 år  /  Bor på Kuholmen / Gift med Venke Grov, tre barn, Alexander, Amalie og Andrea  /  Eiendomsutvikler og pedagog   / Fikk Gamle Oddernes Rådhus på Lund tilbake til sin fortjente standard - pluss 






LUND: Han kommer inn i Rådhuscafeen. Lys grå dress, grått hår i myke lokker, litt som en italiensk fotballstjerne som er blitt manager sånn halvveis inn i førtiårene.
Fire damer løfter hodet og følger ham med blikket.
Okei da. Fem.
- Ja, dette var jo litt vilt å gå med på, sier Walter Grov og smiler. Sist jeg ble intervjuet var for noen år siden om dieselpriser til sjøs. Walter holder seg stort sett under radaren. Selv om han setter fingeravtrykket sitt på Kristiansand er han ikke veldig synlig i media. 

Redningsmannen: Rådhuset er en kulturskatt, sier han.


«Nå kjøper vi det Rådhuset»

Paret hadde gått forbi det vanskjøttede rådhuset i flere år og syntes det var en tragedie at ingen så mulighetene. Noen måtte ta tak. Det ble Walter og Venke.
Restaureringen var omfattende og kostet det hvite ut av øyet. Men det finnes dyrere rådhus i byen, for å si det sånn.
- Bygningen var i mye verre forfatning enn først antatt, forteller Walter. Men resultatet er han godt fornøyd med, og tilbakemeldingene er gode, særlig fra den eldre garden i byen, forteller eiendomsutvikleren. Han viser frem historiske detaljer, hvelvet, og bilder av de 19 ordførerne i Oddernes kommune.
- Venke tar det estetiske og arkitektoniske, jeg tar meg av avtaleverket og finansene. Det er uvurderlig å være på samme «planeten» og spille ball sammen. Full åpenhet gjør at du får til mer, der har vi gjort en god innsats, om jeg får skryte litt, smiler han. Venke var lenge teknisk tegner i Viaplan, nå jobber hun heltid med Walter i AGS Holding og deres mange datterselskaper.
Vi går opp den ærverdige trappa, over vannbåren varme i flotte gulv, det skinner fra lysekroner i luftige rom. Brød og sirkus i bånn, og Palmesus på toppen.
Den store formannskapssalen er blitt kontor for Grov-teamet. men skal også fungere som et kombinert konferanse og selskapslokale, forteller han.
Skinnstoler. Sjenerøs sol. Raus takhøyde. 


Jord og stein og salt hav: Hjemme på gården på Atløy for mange år siden.  Walter liker å dra hjem for å kjenne på røttene sine og gi barna en smak av det livet han vokste opp i.  

Sau og sjø

Walter sprang som liten gutt rundt på Atløy i Sogn og Fjordane. 500 sjeler på øya, hundre sauer på beite, viking-skatter i jorda og fire gutter i klassen. Hans mor forlot storbyen Gent i Belgia for å bo på denne lille øya i havgapet, sammen med Walters far som var sjømann.
Som 15-åringer måtte ungene ut i verden. Walter gikk idrettslinja i Sogndal fordi han trodde han hadde et potensiale, men det var visst bare han selv som trodde det, ler han. Faren mente han burde gå Handelslinjen og bli kontormann.
- Han fikk jo rett i det.
Han strekker beina ut under bordet. Lener seg tilbake, pen skjorte, brune skinnsko Han lukter godt. Diskret mann. Alt passer. Det er ikke sånn eiendomsmegler-look der buksene er for trange, skoene for spisse og sleiken feil vei. Det er forskjell på megler og utvikler. Eller på far og katten, som noen sier. 


Walter og Venke, sammensveiset som par, sosialt anlagt med godt humør og mye energi.

Kjærligheten til Venke

Etter militærtjeneste på Evjemoen flyttet han til Kristiansand for å ta et gratis vekterkurs han fikk som tillitsmann i troppen.
- Som vestlending tar du med deg det som er gratis, ler Walter. Han bodde på sju kvadrat hos en kamerat på Lund, jobbet på Peppes, og en dag i en pause skulle han kjøpe jordbær til banansplitten.
Venke smilte med glitrende øyne over jordbærkassene, og Walter var solgt. Søgnes skjønneste latter har fulgt ham i tykt og tynt siden da.
- Nå har vi hatt 26 år sammen og jeg er så heldig som har Venke. Uten henne hadde jeg ikke kunnet gjøre alt det jeg har fått til.
Venke forlot menigheten Samfundet for å dele livet med Walter. Det var tøft i begynnelsen forteller han. Det var ikke lett for noen, verken for Venke eller familien hennes.
- Hvordan er det nå da?
- Nå bor verdens beste svigerforeldre i ny flott leilighet i nabohuset, smiler Walter.
Så man må vel si det gikk veldig fint. Det handler jo om gjensidig respekt og kjærlighet. Ting må gro seg til.

Palestinaskjerf

De første kronene tjente han ved å leie ut halve leiligheten han leide i stjernblokka. Samtidig begynte han å jobbe med psykisk utviklingshemmede når den nye HVPU-reformen kom.
- Jeg bare gønna på. På en måned tjente jeg 31000 ved å jobbe 11 døgn i strekk, dagvakt, kveldsvakt og sovende nattevakt. Han rister på hodet.
Samtidig gikk han pedagogikk-studiet i Århus. Her heiv han seg på et utbyggingsprosjekt av 96 studentboliger.
- Ingen vanlig pedagogikkstudent vil vel noen si.
- Nei, men jeg hadde jo palestinaskjerf og sånn, smiler han.
Og så skiftet jeg til dress i bilvaskehallen da jeg skulle kjøpe tomt fra Århus kommune.
Etter endt studie i Danmark startet Walter med eiendom på fulltid. Han var blant annet læregutt hos Harald Natvig som var eiendomsutvikler i stor stil. - Harald var en god læremester og vi investerte i felles prosjekter etterhvert.
Walter folder hendene bak hodet og går gjennom tidslinja. Det er vanskelig å holde tritt, for prosjektene suser i lufta. Jeg ser på lysekronene mens han mimrer, han snakker om steget opp fra de enkle små studentprosjektene frem til den store bydelsutviklingen på Justneshalvøya.
Samtidig fikk paret tre barn på denne tiden. 

Chef Walter på stranden i USA, La Jolla. Årene i USA ville de ikke vært foruten, her har de mange nære venner og gode opplevelser og rike erfaringer.

Når kemneren ringer

Walter og Venke leide ut kjelleren i huset sitt på Vestheiene. Disse pengene investerte Walter i et hus på Lund med 11 hybler, sammen med to kamerater. 100.000 kunne satses videre i 90-tallets takknemlige marked for studentboliger, med 48 studenthybler på Weissers jorde. Eiendomsgenet våknet for alvor.
- Det var da jeg tjente min første million. Da ringte kemneren. «Satsa du tjuefemtusen og tjente en million?» Kemneren hadde flirt i telefonen. Han ville gjerne være med neste gang Walter skulle investere i noe.
Eiendomsutvikleren humrer.
- Du er jo ikke vant til humor fra den kanten.
- Nei, det kan du si. Når kemneren ringer meg er det ikke mye å le av.
Latteren er like myk som Sunnfjordsdialekta.

Balanse i alt

- Du lever et behagelig liv?
- Jeg lever et behagelig og balansert liv. Jeg tenker at vi er privilegerte som kan spise frokost sammen, og planlegge vår egen arbeidsdag.
- Det har jo kostet, sier han og blir med ett alvorlig. Jeg har jo løpt i strengen siden jeg var femten, hatt mange jobber samtidig, gjerne i halsbrekkende turnuser og i et voldsomt tempo, og jeg har investert i stadig flere og større prosjekter og hatt hodet flere plasser samtidig.
Walter har ikke bare vært dypt inne i Justneshalvøya, Fidjeåsen, Hamresanden og Hovden, for å nevne noen av de lokale vinnerne, men også rundt omkring i større byer i Norge og ute i Norden, samt i USA.
- På én dag tok jeg fem fly, hadde møter på flyplassene og dro videre. På et tidspunkt sitter du der og tenker "hvor er det jeg skal", og "nå kunne jeg vært mer sammen med familien".
- Nå har vi tatt et valg. Vi prioriterer på en annen måte og velger prosjekter med omhu. Du er aldri helt tilstede når du har tankene og dårlig samvittighet spredt rundt.
- Jeg er takknemlig som har en familie og føler meg privilegert som har mulighet til å bestemme mitt eget tempo, sier 46 åringen og drar fingrene gjennom grå lokker
- Ja du ser jo håret, smiler han. Det har jo vært en del bekymringer, tøffe tak og beslutninger. Men vi har stått med ryggen mot veggen og klart oss.
- Eiendomsutvikling er streetschool. Mye av det er rett og slett learning by doing. Du må se potensiale og ikke gå tom for likviditet.
- Og så må du oppføre deg ordentlig, sier rådhuseieren med et smil.




«Eiendomsutvikling er streetschool»





Stor garasje : Walter har sans for veteranbiler og har seks stykker i staben, forteller kona Venke.




Kaste seg uti sjansene

I 2007 solgte Walter seg ut av sitt største prosjekt og sa «Guddbai for nå, Justneshalvøy»
- Jeg brukte to år på å overbevise Venke om at å flytte til USA kunne være bra, og vi dro til San Diego da barna var 5, 7 og 10 år gamle.
- Oj, det var modig, de aller fleste av oss lar det blir med drømmen. Siden ungene er små og skole og alt det der.
- Ja, det er jo det folk helst gjør, men vi tenkte at om ikke vi gjør det nå, mens vi har denne gyldne muligheten, så kommer vi til å angre. Det var viktig å gi barna språkkunnskaper og vise hvor heldige vi er i Norge.
- Jeg tenkte jeg skulle leve en avslappet tilværelse på studentvisum, forteller Walter. Men du kan visst ikke ha mer fravær enn tjue prosent, og jeg endte opp som mentor, humrer han.
- Jeg fikk jo høre gode forretningsideer fra unge medstudenter, legger han til med glimt i øyet.
- Angret dere?
- Ikke et sekund. Disse årene i USA har beriket livet vårt med mange nye erfaringer og mennesker. Jeg kan ikke ha et vanlig A4- liv. Det må skje noe. Livet må ha en dose galskap. Man må kunne være impulsiv og bare hive seg rundt av og til. For eksempel ta en ferietur med kjæresten når hun venter det minst.
8 pTilbake til havet
På Kuholmen har paret utviklet hver kvadratmeter av det de har fått tak i av jord og tomt. Nå skal de flytte ut helt ytterst, med svaberg i hagen.
- Tilbake til havet, sier han som vokste opp med å kjøre traktor, fiske og kjenne jord mellom fingrene. Når han tar barna med seg til Atløy, er det godt å vise hvor han kommer fra, at fortjeneste handler om arbeid og innsats.
- Pappa kausjonerte i tre måneder for det første huset vi kjøpte. Ellers har vi klart oss selv. Det er sunt å vite hvordan det er å leve uten mye penger.
- Er du en streng far på lommeboka?
- Å nei, Venke er nok tøffere med ungene enn jeg, når det gjelder penger. Jeg vil jo bare at de skal ha det trygt og godt, smiler eiendomsutvikleren.
Ute står bilene over Lundsbroa. Rush. Folk skal hjem til sine hus, lån og arv. Walter skal hjem til Venke.






Om walter:


Venke Grov
Kone og kollega

- Walter er veldig snill, og på kjøkkenet er han sjef, særlig på fredagsbiff med en flaske chatenauf du pape. Jeg står opp hver morgen til ryddet kjøkken, nylaget te og telys med en lapp med mange spennende hilsener. Tøffe tak fikser vi ved å gjøre det beste for hverandre. Vi drømmer om en fin alderdom sammen.

Joakim Hanssen
Daglig leder av Fundament

Walter er en utrolig dyktig forretningsmann og partner, med en fantastisk energi og arbeidskapasitet, med over 20 selskaper i sving til enhver tid. Han SKAL lykkes, og HATER å tape. Walter stod som en trygg eier igjennom Fundaments tøffe år, og tok ansvar da det brant på dass, det var aldri aktuelt å gi seg.
Og så er han alltid der med et smil og en morsom replikk på lur.





Egenmelding:

Jeg leser: En del bøker og det går for det meste i krim men også en del faglitteratur

Jeg hører: På musikk er jeg altetende. Bruce Springsten og Garth Brooks er mine store favoritter.

Jeg ser på: Ulike serier som jeg prøver å følge. Broen fra Danmark var en høydare. Er også veldig glad i gullrekken på fredager.

En egenskap jeg er fornøyd med: Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på at jeg er god til å lytte og sette meg inn andre mennesker sine situasjoner/utfordringer.

En egenskap med forbedringspotensial: Jeg skulle ønske jeg var bedre til å bruke mer tid på familie som ikke bor i nærheten.

Jeg klarer meg heilt greit uten: Lange kalde vintere, foretrekker hellersol og varme.

Jeg kan ikke klare meg uten: Min kjære kone Venke, det går bare ikke. 

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse