Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

O sørlandsvise med tusen vers


Skrevet av: Lillian Røssaak
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 29.06.2017. Sist endret: 29.06.2017 10:32:19


Det er bare ei fullmoden syringrein og en halv CB som skal til, så har du meg gående. Egentlig holder det med syrinen.
Det sprenger på. Sørlandsviser bor i DNA-et.
Mannen himler med øynene, ungene veksler blikk og katten jeiner avgårde.
Frokosten kan fort bli klissblaud i konsonantan og vesen i vokalene.
Og siden de ikke setter pris på min sang, forlater jeg huset, lik en snurten Trubadurix, før de knebler og binder meg til et tre.

Jeg kan sykle over brostein og det drøpper litt fra oven, og kjenne at kroppen er varm og glad og kåd og doven.
Og så kommer det bare trillanes ut, på sørlandsk som har levd både lenge og vel.
Som har gått passe med skole, som er livets kvinne, ikke trell.
Det kan handle om ei kurv jordbær med sukker og fløde.
Om alt du kan tenke, i et unødig møde.
At sommeren er lufta på en udedass, falma aviser, gjenglemte glass.
Kalde pølser og folk på kafe, som spiser som måker, alt glir ned.

Det er ganske sjokkerende, sånn om kvelden når sol går ned.
Og etterpå skal det synges på brygga og synges på torvet og jeg lengter hjem til ro og fred.
Der det er korker i gresset, og sneiper på trappa, gjestfrie kvelder, grill og grappa.
Sola er langsom, og vinden er kjapp.
Det blir ikke DJs og party og palmesus-napp,men strandsol, velfylt kjølebag, burka og ungegnæg.
(Leter du etter en melodi? La amatørgitaren i deg lede an. Det viktigste er at du har det greit og kan le lidegranne av deg selv mens du traller i vei).




«Den kan handle om ei kurv jordbær med sukker og fløde. Om alt du kan tenke, i et unødig møde»






Så deilig vaiane, med fua og dajane, solskille foran, knapt farve bag.
En småbarnsmor kanke ligge på maven, de står heller på kne og luker i haven og de klipper heggen, så blodåran sprekker på leggen.
Mannen blir brun og barsk og fin, med glade tenner og mye vin.
I ly av regn, ei himmelkalesje så ultramarin,
og kaste dreggen og laue seg i lystige kast.
Hva trenger du mer, enn forførane krøller bak ørane og en tom isboks du kan tisse i, hvis du ikke orker uti, blant maneid og plast.
Romantikk og myggstikk og hermetikk og vann med gjedde, og skog med elg.
Det er jentefest, barnefri, guttehelg.

For sabeltanns skatt, er en midtsommernatt, med morild, syrin og en flaske med rom.
Ei gade som yrer, og ei seng som står tom.
Ei trapp til ei fu, det er meg, det er du.
Det er Reinert, Gorine og Markens i kveld.
Står du fast på nødrim ta fart og Javel. Så kjører du på med syndige sprell,
rekeskrell, trekkspell og krabbepell. spe på med makrell og en neve morell. Alt er på stell og noe på hell og så blir det ei grei lida vise aliavel.  








Lillian Røssaak (42) holder fortet i den gamle bispeboligen på Grim. Journalistfrue halve livet, har alltid vært frilans-skribent og frilans-entertainer. Var tekstforfatter i Dale+Bang, gjorde artige oppdrag for blant andre Mediepartner og hadde fast lørdagsspalte i Fædrelandsvennen i ti år. På vei ut av husmortilværelsen, igjen. Mamma til tre og datter av sin far. Sjekker værmeldinga flere ganger daglig og løser kryssord med penn.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse