Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Slik minnes de Feste

Ole Geir Feste gikk bort natt til søndag:


Mai Linn Tronstad
Skrevet av: Mai Linn Tronstad
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 05.07.2017. Sist endret: 05.07.2017 10:24:17


- En dag sa han plutselig: "La oss dra ut på Kjevik og ta første og beste fly, uansett hvor det går hen", forteller Line Baugstø.


Visesanger, skuespiller og lærer Ole Geir Feste gikk bort natt til søndag. Feste er spesielt kjent for sin lidenskap for sørlandsdiktere som Vilhelm Krag og Gabriel Scott, og har basert flere teaterstykker med enmannsteateret sitt Fjesing Teater på deres tekster. Han var født og oppvokst på Flekkerøy, men bodde sine siste år i Gravane i byens sentrum. Han ble 64 år, og valgte selv å avslutte livet, noe hans barn ønsker å være åpne om. Bisettelsen finner sted i Oddernes kapell fredag. Kulturpersonligheten Feste etterlater seg dype inntrykk, kunnskap og gode minner i en stor del av byens befolkning. Vi ba noen av dem dele sine minner om Ole Geir Feste. 

FOTO: REIDAR MOSLAND

 

Slik huskes Feste av kjente og kjære:



Line Baugstø, forfatter
- Det var den sommeren jeg var 19, og Ole Geir representerte alt jeg lengtet etter. Friheten, kunsten, den kreative galskapen. Sammen med Ole Geir kunne alt skje. Ingen av oss hadde penger, men det var heller ingen grunn til å spare på det lille vi hadde. En dag sa han plutselig: «La oss dra ut på Kjevik og ta første og beste fly, uansett hvor det går hen.» Som sagt, så gjort. Vi dro ut på Kjevik og fant ut at neste fly gikk til - Lista. Det var jo ikke noe å nøle etter. Vi satte oss på flyet og fløy til Lista. Det var så vidt vi rakk å tenne en røyk før vi skulle lande igjen. Og da vi gikk ut av flyet, tittet vi oss rundt og lurte litt på hva vi skulle foreta oss nå. Heldigvis kjente Ole Geir noen som bodde i nærheten, og vi ble en natt. Du visste ikke alltid hvordan dagen ville ende når du var sammen med Ole Geir. Og det er sånn jeg vil huske ham, når han nå har lagt ut på siste reis: Uredd og impulsiv. Jeg håper han blir tatt godt imot der han er nå. Jeg håper han kjenner noen.


Kjetil Nordhus, daglig leder av Teateret
- Jeg lærte mye av deg, Ole Geir. Kanskje aller mest om historiefortelling. Da vi skulle øve inn våre parter til Vreeswijk-forestillingen tok det ikke lang tid før du hadde stålkontroll på ordene som dannet budskapet du skulle formidle fra scenen. Mens jeg slet med det til og med generalprøven. Da hjalp det ikke så mye for meg at melodiene satt som et skudd. Du forklarte at du tilnærmet deg materialet som en skuespiller mer enn som en musiker og hvordan du tilnærmet deg selve historien i tekstene. Siden den gang har jeg sett annerledes på samtlige tekster jeg har formidlet. Du hadde en unik egenskap i å tilnærme deg et hvert materiale på en personlig måte, og brakte dine livserfaringer inn i enhver fremføring. Det var lett å se som publikummer. Jeg så alltid Ole Geir i alt du formidlet. Og du hadde en formidlingsglede jeg aldri har sett maken til. Jeg så Ole Geir i den gleden. Du har hatt hovedrollen i flere av de fineste kveldene jeg har hatt i Kristiansand siden vi ble venner, også utenfor scenen. Der var også gleden en viktig ingrediens. Kunsten var alltid til stede. Det var også kjærligheten til Sørlandet og dine medmennesker. Og historiefortellingen. Takk for alt du var for meg.


Randi Berge Wandrup, arrangementsansvarlig ved Kristiansand folkebibliotek
- Ole Geir var en fabelaktig historieforteller, i ånden etter størrelser som Vilhelm Krag, Gabriel Scott og Jens Bjørneboe. På 1990-tallet kunne jeg sitte og lytte i timevis til de eventyrlige fortellingene som virvlet over bordet på Telfords pub når Ole Geir og hans gode venn Alex Scherpf slapp seg løs. Latteren runget. Vi som var unge lyttet og lærte. Vi opplevde å bli raust inkludert i en verden vi ønsket å bli en del av. Ole Geir kunne være veldig nervøs før forestilling, men når han inntok scenen, var han suveren. Han vekslet fra det svarthumoristiske og melankolske til det livsbejaende og rørende. Alltid trofast mot sin form. Han var en mann som kjente på de mørke kreftene i sinnet, men også på de lyse. Det ga ham en kunstnerisk kraft vi kommer til å savne dypt. Ole Geir var et sjeldent menneske som spredte varme og visdom omkring seg.


Halvor Fjermeros, forfatter/bystyremedlem for Rødt
- Livet er så jævla hardt når den mentale melkesyra hoper seg opp og hindrer en i å strekke ut det lange steget en hadde i gode og lysere dager. Ole Geirs karriere som mellomdistanseløper i ungdommens år ble kort, som den ble for så mange av oss. Men steget beholdt han. Og sportsinteressen. Den kombinerte han med en enestående lekenhet som frambragte de mest fantasifulle ideer. En slik ble realisert da han stod som stevneansvarlig for et VM i skøyter i en bakgård i Holbergsgate i 1991, som substitutt for det virkelige VM som gikk av stabelen langt av sted i utilgjengelige verdensdeler. Det var sprøyta is og preparert i dagevis på en liten minibane, tribuner var bygd opp og en diger TV-skjerm leid inn. Mens snøen lava ned stod vi der i intens konsentrasjon i to dager og fire distanser til ende, avslutta med seiersseremoni og laurbærkrans etter mang en toddy. Skøyteentusiasten Ole Geir reiste også ut og så stevner, som til den legendariske Medeo-banen i Alma-Ata. Slik tok han verden med hjem som han også gjorde med sine kabareter over kosmopoliten Bjørneboe, eller visesmeder som Jaccques Brel og Cornelis Vreeswijk. Ja, så bokstavelig gjorde han den jobben at han ga den livsbejaende Cornelis-sangen om Cecilia Lind en lokal og til og med familiær påkledning, kalt Maria fra Grim. Sånn viste han oss livet, voldsomt og vakkert som det er, om hverandre og uten stans. Helt til det en dag sier stopp fordi steget svikter.


Mette Gundersen, bystyremedlem for AP
- Ett av de vakreste sporene på plata «Innerst inne» heter «En mørk tunnel». Den handler om håp og om lengsel. Mørket må ha blitt for stort for Ole Geir natt til søndag. Min kjære lærer på ungdomsskolen. Han som fikk hele klasse 8d til å synge Fred Åkerstrōms «Spritarnas Tango» av full hals og stor innlevelse. Han var en fantastisk lærer, men en enda mer fantastisk kulturarbeider. En stor formidler er gått bort. Jeg vil med glede huske kvelder på hotell Christian Quart. Festes trio holdt konserter, jeg var bartender. Alle låtene på plata lærte jeg utenat. De aller fineste fremførte de også i bryllupet mitt i 2014. Ole Geir har satt evige spor etter seg i byen vår. Med smil, glede, hjertevarme, undring og ettertanke, har han tatt oss gjennom hele karakterregisteret. Han var en stor kunstner. Men han var også pappa og bestefar og venn. Mine dypeste kondolanser går til dem i dag.


Kai Erland, dramatiker
- Med Ole Geir Festes bortgang har kulturlivet mistet en kunstner som har hatt stor betydning for byens og distriktets kulturliv og kulturutvikling. For meg var Ole Geir en læremester og et forbilde innen det å skape sceneproduksjoner. Det var han som gjorde meg kjent med den fortryllende magien som kan oppleves når en diktet karakter løfter seg lys levende på scenegulvet. Det siste av mine stykker som han medvirket i var som bestefar i Gutten og laksen. Bestefar, som var på vei fra fiske inn mot brygga, fikk en følelse av at noe var alvorlig galt da det ikke kom røyk fra pipa i huset hjemme i Romsviga. Nå er det alvor i det virkelige liv. Utrolig trist. Savner deg, Ole Geir.

FOTO: MAI LINN TRONSTAD


Hilde Hefte, musiker
- Ole Geir er vevd inn i min historie gjennom mange års scenesamarbeid og vennskap. Som scenemenneske var han en fin skuespiller og meget habil sanger - alt han gjorde ble gjort med stor dybde. Og måten han har tatt vare på sørlandsforfatterne og deres historier på, gitt dem et sceneliv, er helt unikt. Som sanger var han for meg en av de store historiefortellerne her nede; ingen levendegjorde historiene i sangtekstene som han. Som venn utenfor scenen er han den kunnskapsrike melankolikeren med det varme, rause hjertet og han var også en av dem som stilte opp som publikum når andre skulle på scenen, alltid like raus. På og utenfor scenen avsluttet han så å si alltid samtalene våre med: «JA! Kan vi’kke si de’ sånn». Kjære Ole Geir: Æ sier det sånn: Tusen takk!


Petter Benestad, bystyremedlem for Venstre
- Jeg ble kjent med Ole Geir på Gimlekollen i ungdomstida, hvor begge var engasjert i Gimletroll. Mange kjenner ikke den sida av han, men han var en av Sørlandets beste 800-meterløpere, og i Gimletroll ble han brukt som friidrettstrener for mange barn. Allerede da var han også veldig kreativ og en god sanger. Han var en kulturpersonlighet jeg vet mange vil savne. Det var alltid hyggelig å slå av en prat med Ole Geir, jeg traff ham ofte på Telfords Pub. Vi mintes ofte ungdomstida. Det var nok et sjokk for mange å miste ham. Vi må prøve å tenke på de gode minnene vi hadde sammen med ham.


Anita S. Dietrichson, adm. dir. i Næringsforeningen i Krs-regionen
- For meg var Ole Geir Feste først og fremst Pider Ro og Gabriel Scott. Han med skyggelua, dialekten og islenderen. Men også kaperen, barnevandreren og Ny Hellesund`eren. Han var dikteren, skuespilleren og sangeren. Alt i en og samme person. Han var den mest sørlandske for ikke å si kristiansandske jeg vet om. Alt han gjorde var forankret i landsdelen. Jeg har hatt stor glede av å engasjere Ole Geir i ulike sammenhenger. Sist da han for to år siden på Næringsforeningens store hagefest deklamerte fra Vilhelm Krags bok «Min barndoms have», om Generalen som kom ridende i Østre Strandgate og til hagen i Generalboligen. En allsidig scenekunstner med stor appell har dessverre gått bort. Nå tenker jeg at det er viktig å vise omtanke og omsorg for familien og nærmeste venner.


Terje Dragseth, forfatter
- Jeg kjente Ole Geir som sanger og skuespiller, og var ikke blant hans nære venner. Men man har gjennom årene blitt merka av Ole Geirs styrke som kunstner i form av den kraft og integritet han til det siste stod inne for. Jeg var især glad for den siste Gabriel Scott-forestillinga hans i Kilden, fremragende gjennomført. Ole Geir representerer en slags arketype av sørlendingen på godt og vondt. Mest på godt. Han var jo definitivt en mann som jobba lokalt og var fornøyd med det. Det var her han hadde sitt publikum. Det var nok for han, og det er beundringsverdig.


Jørgen Kristiansen, varaordfører

- Ole Geir vil bli husket som en stor kulturpersonlighet i Kristiansand. I og med at han var fetter til mamma, så har jeg kjent ham lenge. Jeg har også leid han inn til ulike oppdrag i jobbsammenheng. For eksempel leide vi han inn til å være Terje Vigen en gang jeg hadde besøk av KrF-ere fra hele landet. Jeg lar meg imponere dypt over mennesker som kan memorere så mye utenat. Ole Geir hadde denne evnen. I tillegg synes jeg han var dyktig som skuespiller. Og i rollen som Terje Vigen passet han perfekt. For meg er dette kanskje det beste minnet etter Ole Geir. Han har også bidratt til å bevare og fremelske mye av den sørlandske litteraturarven. I tillegg er jeg svak for en sang han sang som heter «Nå skyter de Paulen i biter». Den sangen har mange gode aspekter. Han vil bli dypt savnet av mange.


Harald Furre, ordfører i Kristiansand
- Ole Geir Feste var en sentral del av kulturmiljøet i Kristiansand. Hans bidrag til å formidle sørlandskulturen var betydelig. Han var i noen av sine roller selve inkarnasjonen på den ur-typiske sørlendingen. Ikke minst gjennom rollefigurerer som Pider Ro og Skipper Terkelsen formidlet han viktige bidrag fra en av landsdelens fremste forfattere, Gabriel Scott. Også stykker av Vilhelm Krag husker jeg Ole Geir Feste godt fra. I mine personlige møter med Ole Geir fremstod han som en humoristisk, godmodig og hyggelig kar - ikke så annerledes enn i noen av rollene han spilte selv. Jeg har mottatt budskapet om Ole Geir festes bortgang med sorg. Han etterlater seg mange gode minner og en plass i mang en Kristiansanders hjerte.


Jørn-Bjørn Fueller-Gee, skuespiller
- Ole Geir var en fin mann. En stor kunstner som har levd livet sitt på scenen. En vakker krysning mellom Julenissen og Pider Ro. Takk for varmen og latteren.








OLE GEIR FESTE SOM SKIPPER TERKELSEN


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+