Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Tøff i bikini


Gudrun Svensson
Skrevet av: Gudrun Svensson
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 26.07.2017. Sist endret: 27.07.2017 10:31:34


Like greit å ikke være så radmager, en slipper problemer med rynker så lenge skinnet er stramt.


Det har naturligvis vært dager med litt vel mye luft i luggen og motvind i seilene fra alle kanter, og likeledes har vi hatt netter og morgener med ei real rotbløyte, men ikke mer enn at vi kan slå fast at det er godt for naturen. Bra sommer i sør, rett og slett.

Det er bare en liten hake ved all denne varmen som omfavner oss - vi må kaste klærne.

De senere år har jeg resignert litt, jeg har deltatt på så mange slankekurs i min karriere at jeg er en vandrende dårlig reklame; slanka meg litt, og tjukka meg litt, og så enda en gang samme greia. Det er lett å slanke seg, og så meget desto enklere å spise seg opp derpå. Jeg har gått så mange kurs av alle slag at jeg har en uoffisiell master i slanking, til ingen nytte. Jeg vil være liten og nett, men kroppen min er robust og sterk.

Vi blir ikke enige, men naturen vinner. Nå har jeg etter hvert også sett mange av mine jevnaldrende sloss mot elendighet og livstruende sykdom, så daglig jobber jeg med å skifte fokus. Bort fra bølger rundt livet og runde bollekinn, og så heller sette pris på livet, på helsa, på alt jeg har som er bra. Like greit å ikke være så radmager, en slipper problemer med rynker så lenge skinnet er stramt.

Og det er lett å være fornøyd inni tjukke gensere og vinterklær.

Verre er det når jeg skal entre verdens mest brutale klesplagg. Bikinien. Dette plagget som fremhever alt en vil skjule, setter fokus på det en liker minst, og løfter fram i lyset kroppsdeler som trives best langt inni en raff genser.

Like kvinnevennlig som en burka. De er rart sydd, de fleste bikinier, for jeg pleier ikke å ha så store utfordringer med å kjøpe truser, det har de jo på Kiwi, jeg smetter greit inn i dem. Men disse nederdelene som en skal farte rundt i på offentlig sted, klatre litt usmidig rundt på svaberg i, bøye seg i, hoppe og leke litt i vannet i, gå opp og ned i båter i, nei de har en passform som nok ikke har hensyntatt skrogets forfall, sånn midtveis i livet.

Det er rett og slett ikke plass til hverken mager som har rommet et par tre barn, eller de mer unevnelige delene av en kvinnes nedre attributter i disse buksene - i alle fall ikke samtidig.

Så da er det fritt valg på øverste hylle, vil en ha magen inni og høna utafor, eller opptre mer sømmelig, med mammamagen hengende i fri dressur? Er det for mye forlangt å ønske seg ei truse med plass både til genitalier og mageskinn? Den dagen en skal til byen for å prøve bikini, må en være både uthvilt og i toppform, mett og ikke tissetrengt, for et par runder i prøverommet med minimale tøyfiller og flombelysning på alle kjente og hittil ukjente cellulitter og hudlidelser, kan meget raskt ta knekken på den mest virile optimist.

Jeg har for lenge siden sluttet å kjøpe den slags klesplagg på billigbutikker, jeg betaler hva det skal være på undertøyssalonger, men likevel, det er en meget krevende øvelse. Topp det hele med en elegant ekspeditrise som stikker hodet inn for å spørre hvordan det går, og en må hjem å ta seg en stiv drink.

Det ender som oftest i full fiasko, ingen handel, og tafatt retur, hvor en tar fram den slitte saken fra i forfjor, litt slapp i strikken, men det får gå enda et år.

Jeg er faktisk mye finere helt naken, uten trange snorer og tråder som strammer feil og slipper ut for mye. Jeg husker med glede at det tidligere var nudiststrand i selveste Bertes, ikke at jeg noensinne benyttet meg av tilbudet da, som tenåring, men nå hadde det vært en sikker vinner. Jeg gidder dog ikke kjøre helt til Søm bare for å la fillene falle, og tror ikke at mine barn hadde sett med milde øyne på at jeg frontet kampen for muligheter for mer bynær nudisme, så den muligheten er lagt død.

Det blir hel badedrakt framover, kjøpt på internett uten prøving, i størrelse large.

Det får bare være at jeg ikke blir brun på magen, det er lenge mellom hver gang magetopp er moderne, og særlig for oss over førti. En får være som en er, og om ikke annet så er det viktig å være et levende eksempel på frisk og sunn hverdagskropp for ungdommen, som ellers bare har fotoshoppa modeller å sammenlikne seg med. La magene svinge, det er sommer!

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse