Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

- Jeg er min egen bremsekloss

Stiller ut i Galleri Lista:


Mai Linn Tronstad
Skrevet av: Mai Linn Tronstad
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 10.08.2017. Sist endret: 10.08.2017 10:55:44


Midt i et byggefelt i Randesund står tida stille. Kunstneren som lever der prøver i alle fall så godt han kan å bremse den.


RANDESUND: - Her får du rød løper når du kommer, sier Nar Jensen, som viser seg å være raus med både klemmer og kaffe. Den malte løperen fører inn i kunstnerens underfundige univers, adskilt fra omverdenen av en fargerik mur.

- Min sønn bor i hovedhuset, som er eldre enn selve Kristiansand by. Selv klarer jeg meg med en sovealkove og et lite kontor, sier Nar. Kvadratmeterne er mange nok, men tre-fire tusen kunstverk kjemper om plassen i to etasjer. På vegger, gulv og i tak.

- Jeg prøver å bli minimalist, ler han, og medgir at det nok ikke skjer med det første.

Her inne får øynene aldri hvile, det er mye som skal tas inn: Malerier, kuler, skulpturer. En telefon med påstått direktelinje til Bob Dylan. Playmofigurer i private stillinger, pappmasjedyr, kollasjer. En gyngestol fått av forfatter Rune Belsvik, benk kun for røykere, nisser i bur. Og et skilt som lyder «pause».

- Jeg prøver å være min egen bremsekloss, utviklinga skjer for fort. Jeg bor et sted tida står stille, men aller helst skulle jeg levd 40 år tilbake i tid. Alt var bedre før kynismen og kapitalismen kom og blanda seg opp i barns sinn. Jeg er født i feil tidsalder, sier Nar, som verken har bankkort eller internett.

 


Ryddegutt

Han har snart produsert 5000 verk, alle fotografert og dokumentert i permer. Han vet hvor alt tok veien.

- Jeg har hatt noen innom som skulle ha noe som passet til sofaen, de finner ikke noe her, sier Nar bestemt.

Lørdag åpnet han utstillingen sin på Galleri Lista, oppkalt etter barnebarn nummer to: «Til Sara». Sammen med Erlend Helling-Larsen, kunstnerisk leder for galleriet, plukket han ut bilder og skulpturer som skal stå til tredje september.

- Det kom over 70 personer på åpninga, Erlend sa det var rene julaften. Samtidig satt jeg og lurte på hvor de andre 60 kollegaene jeg hadde venta å se var. Én var i 60-årskalas, det syntes jeg kunne blitt utsatt. «Sønnens bryllup», kunne han ikke gifta seg uka etter?

Står Nar for narsissist?

Nar ler, forsikrer seg om at vi skjønner spøken hans, og forteller at han ser på kunsten sin som rapporter han sender ut i verden, uten å bry seg om hvor de havner. «Jeg har aldri hatt behov for å bli rockestjerne», sier han. Materialene han lager skulpturene av, er ofte ting andre skal kaste. Han rydder, samler, demonterer og skrur sammen på en ny måte.

- Hadde vi fremdeles hatt de gamle telefonkatalogene med titler, ville jeg det skulle stått «ryddegutt» ved mitt navn.

Han er selverklært arbeidsnarkoman. En tålmodig, sådan, som i den aktuelle utstillingen blant annet har laget en stor ball ved å tvinne sytråd fra morens gamle syskrin.

- På et tidspunkt tenkte jeg «hva er det jeg har begitt meg ut på», samtidig er det en meditativ sak å sitte og tvinne tråd, sier Nar, og legger til:

- Da kula var ferdig, fikk jeg besøk av ei dame fra Trøndelag som samler på syskrin. Hun syntes mors gamle var helt nydelig. Det fikk akkurat plass i bagasjerommet. Hun kjørte happy av sted med et nytt syskrin, og jeg var happy for å ha plassert det riktig sted. Samtidig som jeg venter på at ting jeg trenger skal dukke opp hos meg, venter jeg på å treffe folk som trenger det jeg har liggende.

 

Stjeler timer

Nar blir stadig vekk spurt om å stille ut, men gjør det ikke så ofte.

- Jeg lever i en annen tidsalder når det gjelder kunst, den som ikke har populisme i seg. Snart blir det vel verdensmesterskap i kunst, og OL i kunst hvert fjerde år. Jeg avskyr at det har blitt sånn.

Hvordan er det å forene dette tankesettet med å leve av kunsten?

- Heldigvis finnes det et publikum som ikke vil ha det vennene deres har, sier Nar, og legger til:

- Å leve som ikke-kunstner når man er kunstner, det er et sant helvete.

Han har i perioder måttet jobbe med andre ting, men har alltid funnet det han kaller «stjålne timer».

- Det er de timene du egentlig ikke har, men som du stjeler til deg for å jobbe med kunst. Om mange nok hadde søkt kongelig statsråd om at døgnet skulle få 48 timer, hadde vi fått det gjennom. Vi hadde riktignok dødd litt yngre, sier Nar med et smil, før han tar et langt drag av sigaretten.

 

Bananer

Mange kjenner til plakatveggen mellom Agder Kunstsenter og Sørlandets Kunstmuseum, som er et kunstverk i seg selv med navnet «Nars vegg». Den ble til da plakatveggen vis-a-vis gamle Birting bokhandel ble revet, ifølge Nar en av byens største kulturvegger. Mens han venter på at Nars vegg skal bli like rusten og «lugubert vakker», kikker han innom den med jevne mellomrom for å «redigere» litt om det trengs. «Smokers only»-benken som tidligere stod samme sted, er også Nars verk. Ved en annen anledning tok han kun betaling i bananer på utstillingen sin.

- Alle gikk rundt med en banan, i brystlomma, eller i hånda som en journalist med opptaker. De ble en del av utstillinga. Hadde jeg tatt betaling i penger, hadde det radikale forsvunnet, forklarer Nar.

Klisjé-alarm: Hvor får du inspirasjonen til alt dette fra?

- Jeg tror ikke jeg er i familie med ordet inspirasjon. Jeg går på jobb, rydder også dukker bare kunsten opp.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse