Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Frykter slitne lærere og umotiverte elever

Færre lærere i ungdomsskolen:


Mai Linn Tronstad
Skrevet av: Mai Linn Tronstad
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 16.08.2017. Sist endret: 16.08.2017 15:36:52


- Jeg har tenkt mye på byens ungdomsskoleelever i sommer, sier Mali Steiro Tronsmoen (SV). Et prøveprosjekt med flere lærere i ungdomsskolen er nå slutt.


KRISTIANSAND: Når Kristiansands ungdomsskoler i går startet etter sommerferien, var det med 17 færre lærere. Et prøveprosjekt i regi av staten de siste fire årene er slutt, og ordningen med flere ungdomsskolelærere ved øremerkede skoler videreføres ikke. Det bekymrer Mali Steiro Tronsmoen. Hun er 1. kandidat for Vest-Agder SV og ungdomsskolelærer ved Oddemarka skole.
- Jeg er bekymret for hvordan dette rammer elevene, og har tenkt mye på dem i sommer. Både politi, foreldre og lærere har sett med bekymring på at det er en del dårlige miljøer blant ungdom i Kristiansand. Å vite at vi starter opp med færre lærere i byens ungdomsskoler hjelper ikke på denne bekymringen. Det å ha nok lærere er viktig for å kunne møte hver elev, prate med dem og hjelpe dem som sliter med å finne seg til rette, sier Steiro Tronsmoen, og legger til:
- En av mine aller viktigste kampsaker som stortingskandidat er å øke lærertettheten. Både for å kunne se hver enkelt elev og for å kunne variere undervisningen. Mange elever og foreldre er bekymra for en teoritung skole.
Hva kan eksempel på praktisk læring være?
- Det å bruke uteområdet som en undervisningsarena, noe både lærere og elever trives godt med. Dette er vanskelig med bare én lærer. En del elever lærer mye mer når de er i bevegelse eller gjennom praktiske oppgaver, mens tavleundervisning fungerer fint for andre. Med flere lærere får vi mulighet til å treffe alle elever på en god måte, sier Steiro Tronsmoen.

- Absolutt behov

Grim skole er en av ungdomsskolene som fikk øremerket ekstra lærere gjennom prøveperioden som nå er slutt. Hele fem ekstrastillinger, ifølge rektor Preben Skogen.
- Vi var en av skolene som fikk flest, men det lå i kortene at det var en prøveperiode. Nå skal fem færre lærere utføre det samme arbeidet. Jeg merker at det er vanskeligere å planlegge i år enn tidligere, sier Skogen, som heldigvis slapp å slå sammen klasser.
- Det hadde ikke Grim skole hatt kapasitet til, rommene er for små. Men i stedet går det ut over ressurser til de svakeste elevene, støttefunksjoner vi bruker inn mot elever med ulike utfordringer.
Hvor stort behov hadde dere for de fem ekstralærerne?
- Vi hadde absolutt behov for dem. Med en høyere lærertetthet har man mulighet til å hjelpe hver elev bedre faglig, sosialt og psykisk, sier Skogen, som gjerne skulle beholdt ekstrastillingene.


- Forsvarlig tilbud

Mens ekstralærerne forsvinner i ungdomsskolen, settes det inn ekstra ressurser i 1. til 4. trinn. 20 millioner kroner sørger for flere lærere til de første trinnene i Kristiansand.
- Disse pengene vil vi primært bruke på 1. og 2. trinn som en del av tidlig innsats. Målet er å fordele pengene jevnt ut fra antall elever, de skal komme alle barneskolene her til gode, sier Roy Wiken, fagsjef i utvikling- og oppfølgingsavdelingen i oppvekstdirektørens stab.
Hva tenker du om situasjonen i ungdomsskolene som mister lærere?
- Vi forholder oss til retningslinjene vi får. I utgangspunktet er vi mer opptatt av hva man gjør og hvordan undervisningen blir lagt opp enn gruppestørrelser. At noen lærere sier at flere hender gir større mulighet for variert opplæring kan jeg skjønne, men igjen handler det om rammene vi må forholde oss til og gjøre det beste ut av. Vi ville selvfølgelig beholdt ressursene til de ekstra stillingene på ungdomstrinnet hvis det var mulig, men på tross av at disse stillingene nå forsvinner, gir vi fortsatt elevene et godt tilbud, sier Wiken.

- For sent

Mette Roth, bystyremedlem for Høyre og leder i oppvekststyret, mener det er viktig å være tidlig ute, og at det derfor må settes inn ekstra ressurser så tidlig som mulig.
- Nå skal vi passe på at alle lærer seg å lese og skrive, det er fryktelig viktig. Vi har hatt en kultur for å komme inn for sent, og har hatt mer spesialundervisning på høyere trinn enn andre sammenlignbare land.
Hva med elever som står midt i den sårbare ungdomstiden?
- Skolene som hadde disse ekstra-ressursene visste at det var for en periode, og effekten var ikke som forventet. Fireårsprosjektet har ikke gitt høyere faglige resultater, men dette må utredes ordentlig. Jeg tror uansett det er viktig med en tidligere innsats, sier Roth.

- Mister motivasjonen

Mali Steiro Tronsmoen har 27 elever i klassen sin. I mange timer fungerer det helt topp, ifølge SV-politikeren og læreren, men hun ønsker seg flere timer hvor hun kan dele klassen i to.
- Særlig når vi jobber med et tema mange synes er vanskelig, er det et problem at de må vente lenge på hjelp. Det gjør at en del mister motivasjonen eller gir opp.
Steiro Tronsmoen mener det er viktig med høy lærertetthet i hele grunnskolen og videregående. Om hun og SV fikk det som de ville, hadde kristiansandsskolen fått til sammen 70 nye lærerstillinger.
Hva slags konsekvenser frykter du når ungdomsskolen mister ekstralærerne?
- Elever som får dårligere oppfølging. Slitne lærere. Dårligere læring og umotiverte elever. Men jeg har jo ingen krystallkule hvor jeg kan spå framtida, sier Steira Tronsmoen.





Les også: Lokket av Palmesus





Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse