Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Vann over hodet?


Gudrun Svensson
Skrevet av: Gudrun Svensson
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 04.10.2017. Sist endret: 04.10.2017 10:51:19


Det finnes kanskje fremdeles noen luringer som betviler dette med menneskeskapte miljøutfordringer, men selv uten å støtte oss til forskning, så er det nokså åpenbart at det blir villere vær rundt oss.


Sørlandet har fått kjenne på en fuktig værtype siste uka, og 100-årsflommen bør vel ha vaska vekk siste rest av tvil hva gjelder global oppvarming. Sjøl returnerte jeg fra «Junaiten» lørdag kveld, etter ei drøy ukes lederutdanning ved universitetet i Berkeley, mett av inntrykk, og like opplagt som ei vaskefille, etter 20 timers reise fra andre siden av jorda. Jeg gledet meg stort til å komme hjem, klemme litt på ungene, dele ut fancy amerikatyggis og andre goder innkjøpt på outlet i USA. Så skulle jeg synke ned i sofaen, hvile hodet i fanget på min make, og la jet-laget få fritt spillerom.

Allerede før landing på Kjevik merket vi ustabil og ekstrem værtype. Hopp og sprett og bums i bakken.
Og min 16-årige sønn møtte meg med et flir samt en henslengt antydning om vann i kjelleren. Min kjære fulgte opp med info om pumpa som ikke virka etter planen, men i vår familie er det evig pågående konkurranse om å lure hverandre mest mulig, så jeg valgte å tro at de tulla, som vanlig. Vi har liksom nettopp kjøpt hus, flytta inn, pussa opp, pengene ruller, kredittkortet lukta svidd i lomma etter ei uke i Junaiten. Jeg ville ikke høre om vann i kjelleren.

Idiotisk spøk.

Eller blodig alvor kan du si.

Ikke det minste tull. På den tiden det tok å hente mor på Kjevik hadde vannstanden økt på, fra fukt langs gulvlistene til plaskebasseng i kjellerstua, og mulighet for en dukkert på dypet i bodene. Aquarama avdeling Kuholmen var etablert, type kaldtvannsbasseng med mulighet for gjørmebad. Rådyre støvletter og vesker duppet rundt, sammen med soveposer, telt, vinterjakker, sykkelutstyr, fotoalbum og ungenes gamle skolebøker. Og den flotte pumpa som skulle motvirke alt dette, hadde tatt kvelden.

Heldigvis er vi født her i Kristiansand, så vi har venner av alle slag, også behjelpelige barndomskamerater med pumper og vannsugere, godt humør og stor dose hjelpsomhet. Takk for det! For humøret var rimelig labert hos husets beboere, det gikk fra trist til nitrist i rekordfart, og to oppgitte kranglefanter skulte på hverandre i gummistøvler, med vann til knærne, i restene av ei trivelig kjellerstue og tenåringens nye soverom. Veggen inn til det rommet hadde håndverkeren ferdigstilt uka før.



Selv blodfersk ledertrening på universitetsnivå er rimelig verdiløst innenfor husets fire vegger.

Her bestemmer alle like mye, og ser ulike løsninger på samme problem. Skal vannet ut først? Eller de dyre støvlettene? Hva med skøyter og ski? Designervesker? Munkelus og edderkopper flyktet for livet, vannstanden økte på, og det samme gjorde følelsen av maktesløshet. «Dette her…», sa min mann og pekte på dørsvilla, «.det likner på en dørterskel, men nå er det blitt en laksetrapp» Heldigvis er vi veldig gode venner med solid evne til å se det morsomme i de fleste situasjoner. Så vi ga bare opp, og åpna ei flaske vin. Krisa var fullkommen, ingen vits i å krangle om hvem som hadde skylda for at det var flom i Kristiansand.

Det er som det er, det nytter ikke å ønske vekk flere kubikk med vann.

Nå har vi rydda og ordna, men sjøl om det ser bra ut, er det det underjordisk basseng under gulvplankene, så det er bare å belage seg på å file opp en ekstranøkkel til håndverkerne som skal traske ut og inn gjennom høsten. Kjedelig og ergerlig, arbeidsomt og styrete, men bare materielle skader og forsikringa er i orden. Vi har kjøpt oss et hus fra 1884, det ville være naivt å tro at det var vedlikeholdsfritt, på Lund, de fuktige kjelleres bydel. Det er neppe den siste flommen vi opplever, alt tyder på at uvær kommer tettere og med voldsom styrke i framtida, så vi får investere i større pumpe og våtromsstandard på gulvene.

Enn så lenge venter vi på takstmann, og de har travle dager, for vi er ikke alene om å være blaute på føttene.
Ingenting er så galt at det ikke kunne vært verre, og om ikke annet så fikk vi ryddet i vinterskoene og kartongene med gamle minner. En kan ikke alltid være like heldig. Vi casher ut egenandelen og legger det bak oss. Vann under beina, men tak over hodet!


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse