Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Trafikken, min mors lekeplass


Skrevet av: Lillian Røssaak
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 11.10.2017. Sist endret: 11.10.2017 09:16:27


- Det var egentlig litt dumt at det ikke havna i politiloggen.


Latteren smitta raust langs tellerskrittene og vi lo godt på hvert vårt kjøkken.

Mitt moderlige opphav er ikke så nøye på ting i trafikken. Uvesentlige ting som blinklys, rundkjøringer, fortauskanter, for ikke å snakke om fartsgrenser.

Mamma er den eneste jeg kjenner som ligger bak biler som kjører svært sakte med blinkende katastrofelys. Som bremser når det er grønt fordi det snart blir rødt.

Mamma bryr seg ikke om det står 80 på skiltet når hun trives best i 40. Det er som med vekta, hun ser et tall og deler på to. Mye lettere å forholde seg til. Dette går også i arv.

Mine foreldre har vært godt gift i over førti år.

Min far er et tålmodig vesen. Han er en lett-flira levemann og godt er det, når han midt i akevitten og sigaren på verandaen ser mamma brase inn oppkjørselen og rett i postkassa. Eller når han i kryssordet hører mamma rygge ut fra gårdsplassen, etterfulgt av et sabla brak.

Han bøyer seg over avisen og sukker, og så kommer mamma inn litt sånn hektisk og spak og sier noe sånn som «Jeg kjørte visst inn i en bil der ute». Da sier han noe om skademelding med rolig røst, mens han inni seg tenker at Moses’ vandring i ørkenen var pianødder sammenlignet med dette livet. Og Moses kom jo i alle fall frem og ble ferdig med det.

Hun har skjerm hun kan følge med på når hun rygger og parkerer.

Med blå og røde linjer som geleider deg pent på plass. Men mamma stoler ikke helt på det, like lite som at hun ikke trenger rope i telefonen når hun snakker på høyttaler. Hvis bilen kunne kjørt på CAPS LOCK så hadde hun gjort det, om du skjønner. Når hun stopper utenfor hos oss er alt på full guffe fordi hun ikke har funnet volumknappen ennå. «Nå kommer mormor», sier ungene.

Men om hun er herlig avslappet angående bilens funksjoner og det generelle trafikkbildet, så er hun veldig glad i å kjøre. Gjerne andre hit og dit. Da får hun lufta seg som hun sier, og får en kjas, og oppdatert seg på hva som skjer og ikke minst på hvor vi skal.

Sjenerøs taxivirksomhet i sol og sludd, natt og dag. Og det var det hun så gladelig hadde bedrevet her en morgen før sola stod opp over flommen, med regn og vind. På vei hjem gikk det galt.

- Jeg skulle bare ha på nyhetene, og plutselig hørte jeg et voldsomt bråk da jeg kom inn i rundkjøringa. Det var bare en annen bil ute. Og den traff jeg. Full av polakker som skulle på jobb og ikke kunne engelsk, og jeg er jo ikke stø i verken engelsk eller polsk.

- Hva hadde du på deg? Spurte jeg forventningsfullt. Jeg har kjørt en del med mi mor, for å si det sånn.

- Å du vet, sandaler og nattkjole.

Nå snakker vi ikke den frekke varianten.

- Hadde du BH?

- Neinei, så langt kom jeg ikke.

- Var det kjekke politimenn?

- Å gottaperka de var så kjekke og hjelpsomme atte.

Jeg ser for meg mammas dialog med polakkene.


«I can read this skademeldingspapir if I wash my umbrella først». Som hutrer i morgenkulda mens politiet lurer på om hun er riktig vel bevart.

- Så du blei kjørt hjem av politiet, med lause deler i nattkjolen? Jeg fniste. Dette slo den gangen hun kjørte ned en midtrabatt fordi hun så pappa vente halvnaken på rutebilstasjonen, i snøstorm.

- Jeg gikk inn til din far og sa forsiktig at jeg hadde krasja.

Jeg ser for meg pappa, i dyp søvn etter heavy døgn med flom- bonanza på vassverket.

- Blei du skadd, spurte pappa med nesa ned i puta.

- Nei.

- Blei noen andre skadd?

- Nei, men bilen ble ganske ehh.. ødelagt.

- Drid i bilen, sa pappa og sov videre.

Vi er alle veldig glade i mammas kjørevilje, og pappa sier at uansett var det verre før hun fikk automatgir. Og så kom det kanskje ikke i politiloggen, men dette må jo være et godt plaster på såret.



Lillian Røssaak
(42) holder fortet i den gamle bispeboligen på Grim. Journalistfrue halve livet, har alltid vært frilansskribent og frilans-entertainer. Var tekstforfatter i Dale+Bang, gjorde artige oppdrag for blant andre Mediepartner og hadde fast lørdagsspalte i Fædrelandsvennen i ti år. På vei ut av husmortilværelsen, igjen. Mamma til tre og datter av sin far. Sjekker værmeldinga flere ganger daglig og løser kryssord med penn.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse