Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Skjelvane ludafisk

PETIT


Skrevet av: Lillian Røssaak
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 09.11.2017. Sist endret: 09.11.2017 12:53:35


Er du også sånn som av og til tenker «fy flate hun der er kul». Heilt perfekt, sabla flink, og hun ser alltid laidback og tilforlatelig cool ut. Eller han.
De er både tiltrekkende og irriterende.
De tjener kanskje millioner på fjas eller bedrifter, et eller annet jeg ikke aner hva er for noe. Eller de gjør vettuge saker som forandrer verden til et bedre sted. De har et hjem som alltid er klart for visning, fet bil med fremtida på tanken og vakre barn med eksotiske navn som tasser smilende over blank parkett.
De ser gjerne ut som de har en plan, en kalender studd med ambisjoner. Et klesskap fylt med tøy som passer til den alltid slanke kroppen. De blir jevnt brune og du blir litt matt av dem.
De kan gjøre yoga uten å fise.

De flyr så lett om bare det, er aldri redde på flyplasser, de stopper kanskje ikke opp og kjenner på ting.
Som i dag da jeg gikk gjennom heia på morrakvisten og ble veldig oppmerksom på skoene som gikk over vissent løv. Crispy kaldt. Og jeg tenkte at nå går jeg egentlig på autopilot, jeg burde bare stoppe, nekte å følge etter beina.
Kanskje de kule bare spretter inn i SUVen med de lange tightsbeina sine og skrur av hjernen.
De står aldri som en tankefull idiot i heia og tenker lange tanker om livets hjul og hvor vi skal.

De smiler alltid. De har aldri nedoverfjes plassert godt nedi skjerfet på Rema. De panter aldri flasker. De får ikke vondt i magen av barn som gråter på kjøpesenter.
Folk som åpenbart er guder og gudinner kommet til vår klode for å spre misunnelse og beundring. Særlig i julekjoler, bikini, i dress, i båt, på trykk, på jobb og på fest.
De kan gjøre ting som vanlige dødelige aldri hadde sluppet unna med. Og folk bare ler og hoier og syns de er så bra og forbilledlige.

Da er det meget tilfredsstillende når teflonen blir skrapt vekk, når du får dem på tomannshånd og nært hold, og det viser seg at de også irriterer seg over strømpebukser som sklir ned, og synes at grøtris i pose er heilt ålreit, at østers bare smaker saltvann og at de ikke har seg oftere enn meg likevel.
De perfekte damene har også usynkrone pupper. Ja da blir jeg så glad altså.
Jeg blir fremdeles veldig letta når jeg møter folk jeg trodde var innmari kule som viser seg å være like skjelvande ludafisk som meg selv. 
Som også synes det av og til er vanskelig å snakke med folk og heller vil sitte aleine på kafeen over gata og høre på countrymusikk, enn å stå i dette dustete hjørnet av et iskaldt studio og fikle med et glass som for lengst er tomt mens jeg ser på kunstverk jeg ikke begriper en døyt av.
Som i likhet med oss dødelige mister sokker i vaskemaskinen, banner i kjerka og tømmer biosøppel der posen revner og har ringt familiekontoret et par ganger.
Du vet de som kjører jeep på stranda mens de ler med feilfire tenner og californiastriper i håret.
De også ligger våkne om nettene og tenker på regninger, og har litt vondt i magen fordi det er no stress på jobb.

Min tenåringsdatter tror jeg var i den kule gjengen da jeg var ungdom. Vakker, gøy og med enormt drag på gutta.
I wish! Jeg var den der «inkjevettaen» som alltid var feil og sa rare ting og så heilt merkelig ut. Noe jeg fremdeles tidvis er.
Min mor for eksempel, pleier alltid klage over håret mitt på bilder. Som om håret var det største problemet mitt. Haha. Jeg loller på meg.
Det beste, sier jeg da, er å være perfekt ukul. Ta tenkepauser og fis på yogaen.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse