Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

TAKK


Gudrun Svensson
Skrevet av: Gudrun Svensson
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 23.11.2017. Sist endret: 23.11.2017 08:43:13


Det kan være tungt å være menneske. Selv om vi er klar over fattigdom, sult, krig og elendighet i verden langt der ute, er det ingenting som slår ubehag i eget liv.


Vi har en naturlig evne til å holde fokus på det vonde vi opplever sjøl. Vi er midtpunktet i vår egen tilværelse, og bruker vår nære hverdag som målestokk. Det er lett å la seg overmanne i perioder, eller som en livsstil, av alt en ikke helt fikser i livet. Det går an å kjenne på følelse av tilkortkommenhet, av stadig uflaks, - og at all verdens tunge ting nærmest forfølger en gjennom livet. Det kan fort kjennes som om utfordringer står i kø, og en har vanskelig for å glede seg over en ny dag.

Eller så kan en velge å fokusere på alt som har snev av smil i seg.

Jeg har bestemt meg for å være takknemlig. Ikke fordi alt i livet mitt er bra, men for alt i livet mitt som ER bra. Tida bykser av gårde, jeg blir eldre og mer skrukkete i rekordfart, men enda har jeg sprett i stegene, livslyst i lommene, god helse og pågangsmot. For det sier jeg takk. Det kan være travelt med unger hit og dit, lekser, prøver og foreldremøter, dopapir, karakterer, håndballkamper og tenåringer som vil snuse på fest og moro i helgene.

Jeg kan engste meg sliten med de mørkeste tanker når ungdommen er ute for å prøve selvstendigheten sin. Men det betyr at jeg har friske barn fulle av futt, klare for frigjøring og til å ta livet i sin favn. Og for det sier jeg takk. Det kan være flatt batteri på bilen, behov for nye vinterdekk, overaskende tannlegeregninger helt ute av kontroll, eiendomsskatt og parkeringsbot. Men jeg har inntekt og klarer å gjøre opp for meg. For det sier jeg også takk.

Det kan være migrene, prolaps i ryggen, nakkesmerter, stive skuldre og insomnia. Men jeg er snart 50 år og må påregne litt slitasje i kropp og sjel. Enda har jeg ingen diagnoser som kan ta livet av meg. Takk og lov for det. Det kan være hektiske dager med stramme frister, arbeidsoppgaver i fleng og et utall av baller i luften som truer med å falle i hodet på meg. Men jeg har arbeidsevne og mulighet for å kunne bidra til noe nyttig i samfunnet. Takk for det også.

Vi bor i et land som byr på mye fukt, vind og kalde, rå dager som gjør oss nesten frosne innvendig. Men innimellom bretter det seg ut en overjordisk vakker solskinnsdag, og det er jeg takknemlig for, at jeg kan lade alle batterier i et gavmildt høstlys som varmer både kropp og livsappetitt. Tusen takk.

Lista kan faktisk bli ganske lang.

Jo mer jeg setter pris på, og legger merke til av små og store ting, dess mer får jeg øye på. Alt det hverdagslige jeg tar som en selvfølge, som nærmest er blitt som en del av rutinene, prøver jeg å tenke på med takk. Mannen min som henter kaffe og avis på senga hver dag, klemmen jeg fremdeles får av yngstemann, før han løper om morgenen, eller den store, som kommer glad hjem og har hatt en god dag på skolen. Jeg kan få en hyggelig kommentar fra en kollega, eller et uventet besøk. Takk.

Naturligvis kunne den motsatte lista også blitt lang, over ting som ikke helt går min vei, eller er uoverstigelig vanskelig. Det er nemlig bulker og humper i livet, for oss alle. Men å fokusere på vanskeligheter løser ikke problemene, det gjør bare livskvaliteten dårligere. Misnøyen er som en brautende storkar som tapper oss for energi, og brer om seg med håpløshet. Takknemlighet derimot, er en stillferdig kone, mild og tilfreds, som legger et forsonende slør over dagene.

Noen er hardt prøvet i livet.

Jeg forstår at det i perioder og situasjoner bare er plass til fortvilelse og motløshet, desperasjon eller sinne. Sorg og død krever oss langt utover det vi egentlig orker. Det holder hardt å skulle være takknemlig da. Nettopp derfor vil jeg ikke kaste bort god hverdag på tungsinn og sutring. Sånn til vanlig, når livet går i dorgefart, tror jeg vi tjener på en ydmyk og takknemlig innstilling til det livet byr på.

Vi får det vi får, og vi får det bedre dersom vi møter det med klokskap. De fleste hverdagslivsproblemer roter vi oss inn i og ut av sjøl. Ingenting er så galt at det ikke kan gjøres verre, men på den annen side kan en oftest få det bedre hvis en virkelig vil. Alt er ikke perfekt, men jeg er glad for det som er godt.

Og for det, sier jeg takk.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse