Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Nå tenner fader alle lys


Skrevet av: Lillian Røssaak
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 06.12.2017. Sist endret: 06.12.2017 08:56:34


- Men i himmelens navn.


Min mors stemme løp fort gjennom hodet mitt. Men det er jeg blitt vant til, skal jeg være ærlig. Jeg prøver bare å holde henne lengst mulig inne i hodet.

Blåtimen lå over nabolaget, sober og myk.

Polturen hadde vært vellykket, det var en fin dag. Jeg kunne endelig kneppe kåpa igjen, det er av en eller annen grunn enklere når man dropper bh´n. Strømpene var hele, og håret var for en gangs skyld p e r f e k t.

Nå skulle det bli deilig å komme inn i vedvarmt hus, kjevle ett par pepperkaker, gnu på noe ost og syltetøy og gløgge seg foran peisen. Høre Carola sjunge julen inn.

Da så jeg det.

Det hadde velta to tivoli inn i hagen vår.

Det blinket og gnistret i noe som så ut som Den flygende hollender.

Mannen stod der så lykkelig og kveila inn morelltreet i glitrende lenker. Epletre og alle busker var like velsignet med en milliard lys.

Og båten altså. Eller. Presenninga over båten. Som ville striper i lufta.

Og jeg bare «Hvorfor skal vi lyse opp ei presenning?»

- Den er jo så stor og mørk og så tenkte jeg at det ville hjelpe å lyse den opp litt.

Logikken henger jo ikke heilt på greip, men jeg ser hva han har tenkt.
Og huset. Migrenen begynte å spenne fra i pannebrasken.
Det var Las Vegas.

Alt som skjules i vintermørket var nå kraftig belyst. Fargerikt og blinkende.

- Skulle du ikke bare skifte ut den ene lenka, spurte jeg forsiktig. Hvor mange meter har du egentlig kjøpt?

Mannens blikk. Som om han har kjøpt godteri for alle pengene, og ikke kaffefilter og Norsk Ukeblad til mor. Ved beina stod tomme og fulle esker med lyslenker. Sikkert fire-fem hundre meter.

Han hadde sannelig tatt ut effektiviteten sin. Imponerende hva menn gjør hvis de får leke elektrikere noen timer.

Sånn er det når du slipper løs mannen på Clas Ohlsson. Det utarter fra enkel oppgave til grov uforstand.

Jeg leste i avisen om et par som så lykkelig dekket hus og låve i lys og glede ute på landet. Der hadde visst kvinnen brakt inn smakfull belysning. Vettug. Vakkert.

Ikke et himla lysorkester over garasjen liksom. Ingen oppblåsbar psychonisse som veiver med armene og antagelig blåser avsted og forstyrrer lufttrafikken.

Ingen flygende skeiv hollender i hagen.

Det kan godt være det finnes andre og enklere løsninger på dette lys- og ledning- infernoet, og at huset vil ha en mer diskret tilnærming til herrens komme i løpet av de nærmeste dagene, uten at mannen blir såret i sin kunstneriske utfoldelse.
 
Vi må demontere lenkene som er kveilet rundt porten i det minste. Så folk kan komme seg ut og inn.
Jeg stod der med perfekt hår og armene rett ned, litt tom for ord, men full av tanker. En blanding av imponert og sjakk matt.

Jeg ble oppmerksom på noe som beveget seg over hodet mitt.

På taket stod tre engler. To meter høye med blinkende glorier. I grønt og rødt.

- Jeg har en drøm om å ha hele jule-evangeliet på taket, sa min mann lattermildt.

Fra unnfangelse til fødsel.

- Det er sikkert en grunn til at det er moder som tenner alle lys, men du har nok aldri LED så godt i ditt liv, smilte mannen stolt og klatret opp på taket med et rådyr i plast.

- Det finnes ikke noe sånn «less is more» på julelys, ropte han.

- Det samme gjelder visst champagne sa jeg, og gikk inn til peisen.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse