Annonse ↓

Annonse

Annonse ↓

Annonse

Slik blir du balkongbonde


Mai Linn Tronstad
Skrevet av: Mai Linn Tronstad
Foto: Mai Linn Opseth Tronstad / Majobo
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

Publisert: 09.05.2014 . Sist endret: 09.05.2014 11:43:22


Har du ikke hage? Ingen grunn til å klage. Vi viser deg hvordan du kommer i gang med den europeiske trenden «Urban gardening» - eller bydyrking på godt norsk.



Dyrk egne urter og grønnsaker på en liten bybalkong:


Har du ikke hage? Ingen grunn til å klage. Vi viser deg hvordan du kommer i gang med den europeiske trenden «Urban gardening» - eller bydyrking på godt norsk.

 

ODDERØYA/TINNHEIA: «Mat av jord der du bor». Ureist mat. Redesignet mat. Urban gardening. Uttrykkene er mange, det har blitt trendy å tenke grønt. Nedover i Europa utnyttes små og store områder til dyrking - offentlige eller private - i langt større grad enn her nordpå. Men vi kommer etter. Kristiansand Avis besøkte Grønt Senter for grønn inspirasjon til hvor det måtte være.

-Her i Norge ligger vi langt etter, ellers i Europa er «urban gardening» kjempestort! Man dyrker på tak, industriplasser - eller tomter som har stått tomme tas i bruk til bydyrking og grønne møteplasser. Det er på vei i Norge også, i Oslo er alle kursene i urban dyrking fulle, sier tyske Beate Fiszkal, miljørådgiver i Klimaalliansen Kristiansand.

 

Helt Texas

KA møter en gjeng fra Klimaalliansen, Kirkens Bymisjon og Texashagen i stjernehagen bak Grønt Senter. Her er tanken at kristiansandere skal inspireres til å dyrke giftfrie urter og grønnsaker i bøtter og spann hjemme - hage eller ikke. Turid Solgård var nylig på besøk for å dele av sin erfaring med bydyrking i Haugesund, der hun har vært med på å bygge opp Texashagen.

-Navnet kommer av utgangspunktet for hagen: Firkanta murkasser og inngangspartier med planker og saloondører. Det var en enorm prosess, men den kommunale tomten er nå en grønn oase til fri benyttelse for folk som ønsker å dyrke egne ting, forteller Solgård.

Du trenger ikke være så heldig å ha tilgang til det som nærmest er en gratis kolonihage for å være selvforsynt med tomater, urter og poteter. Gjengen gir deg mange tips om hvordan du kommer i gang. Bare ikke tenkt for stort, slik at det virker uoverkommelig.

 

Start i det små

Begynn med det du liker, og utvid etter hvert. Få tak i god kompostjord som du blander med nesten like mye sand. Plant gjerne lagvis i bøtter og sekker du måtte ha for hånden, eller la urter og tomater klatre oppover veggen for å utnytte plassen.

-Jeg vil virkelig anbefale plukksalat. Planter du det i en krukke, kommer det opp mye forskjellig. En salatblanding rett fra jorda, sier Hilde Finckenhagen, miljørådgiver i Klimaalliansen.

Har du hage eller veranda på bakkeplan, kan du unngå snegler med å plante i pallekarmer så kjøkkenhagen kommer litt opp fra bakken. Smør kantene med vaselin, så kommer ikke sneglene seg over til godbitene.

Kirkens Bymisjon, som holder til på Fiskebrygga like ved, har tatt på seg ansvar for å dyrke fram mange ulike urter og grønnsaker i det stjerneformede bedet bak Grønt Senter. I dag er tre frivillige i Bymisjonen engasjert i hagen, men tanken er at også deltakere i rusrehabilitering skal kunne arbeide her.

-I dag har jeg spist salat herfra til frokost. Det er veldig greit å kunne plukke grønnsaker herfra og servere i kaféen samme dag, sier Bente Knudsen, frivillig i Kirkens Bymisjon.

-Salaten smaker vidunderlig når du har plukket den selv. Kjøper du salat og den holder seg i kjøleskapet i en måned, da vet du den er impregnert, sier Arne Otto Iversen, leder for Klimaalliansen Kristiansand.

 

Blomstrende balkong

Også blomster kan skape hagefølelse på balkongen. Oddvar Rosen flyttet fra hus og hage på Slettheia - hvor han dyrket 1000 blomster på det meste - til leilighet uten hage på Tinnheia.

-Kona var ikke så fornøyd da jeg jeg hadde 1000 blomster å holde styr på, det ble litt drøyt, ler Rosen.

Han stortrives i leiligheten, selv uten hage. Heldigvis har han en stor veranda og en bod å dyrke fram yndlingsblomstene i, selv om 1000 har blitt 100.

-Det blir veldig mye hengepetunia, fuksia og pelargonia, det er nok de tre favorittene.

Fra midten av juni til midten av august er blomsterprakten på sitt beste på verandaen på Tinnheia. Litt tidlig er det ennå, men to krukker med liljer og stemorsblomster har funnet veien ut. Resten kommer når det blir mildere. Foreløpig koser de seg i egen bu på sju kvadratmeter.

-Her har jeg rundt 100 planter. Hadde jeg ikke hatt denne bua, hadde jeg ikke holdt på med dette. Da hadde jeg kjøpt blomstene på butikken, sier Rosen.

Varme, vifte og lys er stilt inn slik at blomstene trives. Et par viser fram en fargerik krone, mens de fleste foreløpig er kledd i grønt. Snart skal de skilles; noen settes på Rosens egen veranda, andre skal pryde inngangspartiet til glede for både han og naboer og de siste går til familie og venner.

Rosen var ingen blomsterentusiast før han meldte seg inn i hagelaget. Nå er det en stor hobby ved siden av musikken, som han alltid har drevet med. Snart skal han igjen ut på sjøen og spille på «danskebåten».

-Jeg kunne ikke noe med blomster, det var gitar jeg holdt på med. Men jeg ønsket meg en hobby jeg kunne drive med hjemme. Nå synes jeg det er veldig koselig å kunne gjøre det fint rundt meg med blomster jeg dyrker selv.



Slik kommer du i gang:

Plant i det du har: Oppkuttede spylevæskebeholdere, melkekartonger, strie- eller rissekker og sementbøtter egner seg bra.

Lag hull: Men ikke i bunnen så alt vannet renner ut. Hullene skal være litt opp på bøtten eller kartongen.

Jord og sand: Plant i en blanding av kompostjordjord og nesten like mye sand.

Økologisk: Kjøp økologiske planter og frø. Planter som har fått kunstgjødsel i butikken vokser unaturlig fort og faller gjerne sammen hjemme.

Prøv deg på: Plukksalat, sukkererter, ruccola, koriander, spinat, bladpersille, timian, salvie og oregano. Kjøp gjerne urter i butikken og plant én urtepotte over i fire melkekartonger.

Utnytt plassen: Plant i høyden, som urter, kirsebærtomater eller sukkererter langs veggen. Dyrk poteter eller gulrøtter lagvis: Jord og sand i bunnen, delte, fine poteter, mer jord og sand, flere poteter oppå hverandre.

Gjødsel: Når plantene har brukt opp næringen i jorda, stikker du hull med kosteskaft og heller i lupingjødsel. Det er jorda du skal dyrke, ikke plantene. Så lengejorda er god og næringsrik, vil enhver plante trives.

Selvvanning: Fyll en flaske med vann og sett opp ned i jorda, som suger til seg det den trenger.




Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

 
 
 
 

Annonse ↓

Annonse